Del denne saken
Urban hjemmebane. Rakel Hunstad er imponert over de store endringene som har skjedd i Bodøs byrom. – Jeg har kommet hjem til en urban og pulserende by, sier 32-åringen.

Drømte alltid om å komme hjem

0

Hun studerte i Berlin, Milano og Brussel, lærte språk i Costa Rica og gjorde karriere i Oslo og Brussel. Men hjertet, det banket hele tiden for Bodø.

Tekst: Rune Nilsen, NU Publishing.

Rakel Hunstad kommer aldri til å glemme mandag 28. mars 2016. Det er andre påskedag, noe som de 11 siste årene har betydd avreise og farvel med familie og venner. Men i år er det annerledes. I år skal hun begynne i  ny jobb hos Kunnskapsparken i Bodø.

Hjemme hos foreldrene på Mørkved sitter Rakel og funderer over situasjonen:

– Jeg skal ikke dra. Der og da kjenner jeg at det senker seg en usigelig ro sammen med kveldsmørket. Jeg er endelig kommet hjem.

Berlin endret alt

Det hele begynte i 2001. En 17 år gammel Rakel Hunstad gikk på Bodin videregående skole. Det var da hun traff valget som skulle endre livet hennes – én gang for alle.

Rakel Hunstad
Foto: Privat

– Jeg bestemte meg for å ta andreåret som utvekslingsstudent i Tyskland.
Hvilket ikke var et selvfølgelig valg, for i starten av utdanningsløpet var det ikke språk som fascinerte den unge jenta. Det som derimot drev henne ut og frem var jakten på opplevelser, erfaringer og muligheten til å bli kjent med nye folk. Hvilket igjen førte til at hun havnet i Berlin uten å kunne formulere en eneste setning på tysk.

– Læringskurven ble bratt, svært bratt. Samtidig hadde jeg innstillingen at dette får jeg til, det vil bare koste litt ekstra innsats.

Rakel tar en kort tenkepause og så sprekker ansiktet opp i en stort smil:

– For å si det sånn, jeg undervurderte nok hvor mye ekstra innsats som måtte til.

Men oppholdet i Tyskland ble en suksess, blant annet fordi hun fikk bo hos en særdeles hyggelig vertsfamilie som gjorde alt de kunne for at hun skulle føle seg hjemme.

En spansk en

Tilbake i Norge fullførte hun tredjeåret på Bodin og så kom det klassiske spørsmålet:

– Hvor drar jeg nå?

I bakhodet hadde Rakel hele tiden hatt en plan om at det var juss i Bergen som var tingen.  Der hadde hun faktisk også kommet inn, men utferdstrangen og nysgjerrigheten vant – nok en gang. Neste stopp ble en bitteliten landsby nordvest i Costa Rica, på Stillehavskysten. Der var det eneste formålet å lære spansk. Det skulle bli så mye mer.

– Kontrastene var enorme, husene hadde strøm, men ikke varmt vann eller det man forbinder med skikkelige tak eller ordentlige rom. Dusjen skjedde delvis utendørs, forteller Rakel. Måltidene bestod av variasjoner av ris og bønner, hver dag.  Interessen for klær ble erstattet med et behov for det enkle og praktiske. Nok en kultur- og språkbarriere ble overvunnet og Rakel fikk fem uforglemmelige måneder i Mellom-Amerika. Tilbake i Norge var det klart for neste veivalg og nå var ikke Rakel i tvil, det måtte bli utdanning i utlandet. Hun kom inn på et universit i USA, men valgte Milano i Italia. Målet var en bachelor i internasjonal økonomi. Hovedbolken gikk på engelsk, men det var også obligatorisk å lære seg italiensk.

Rakel Hunstad
Foto: Robert Greiner

Storbyenes sjarm

– Det ble tre fantastisk interessante år med nye impulser, spennende mennesker og ulike kulturer, sier Rakel.

Da mange av studiekameratene dro til London for å fullføre en master, reiste Rakel til Brussel for å ta den innen politisk økonomi – på en lokal avdeling av britiske University of Kent. Og i 2010 fikk hun tilbud om jobb i olje- og energidepartementet i Oslo. Akkurat det ble en litt merkelig opplevelse.

– Hvis du kommer til Oslo rett fra Bodø, så er nok hovedstaden en storby. For meg, som hadde bakgrunn fra Berlin, Milano og Brussel, så ble Oslo på mange måter en småby. Samtidig var den ikke liten på den gode måten heller, slik som Bodø, sier Rakel.

Men jobben ga henne et hav av nye utfordringer hvor hun blant annet jobbet tett opp mot Enova, et selskap som er 100 prosent eid av OED. Enova skal jobbe for å drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og -produksjon, samt bidra til utvikling av energi- og klimateknologi.

Den unike sjansen

Dette er et arbeid som også skjer i tett samarbeid med- og under premisser lagt av EU, og da det dukket opp en mulighet for å få jobbe for Olje- og energidepartementet i Brussel, var ikke Rakel i tvil om hva hun skulle gjøre.

– Det var litt som å komme hjem, selv om studiekameratene mine var borte. Jeg fant en leilighet i samme område som jeg bodde da jeg studerte og verten på stamkaféen jobbet der fortsatt.

Dette var en jobb som slukte Rakel med hud og hår, hvor fritid etter hvert ble en ren luksusvare. Men hun fikk lov til å fordype seg i kompliserte interessefelt og bli kjent med EU-systemets mange irrganger.

– Jeg rett og slett elsket jobben min, som på mange måter ikke var et yrke, men en livsstil, sier Rakel.

Lengselen etter Bodø

Jobben var også utfordrende med tanke på at det handlet om å samarbeide på tvers av politiske og kulturelle forskjeller og finne tonen med en rekke svært sterke personligheter. Alt dette gjorde opphold nummer to i Brussel til en ekstremt givende erfaring.

Rakel Hunstad
Drømmejobben. En spennende jobb var helt avgjørende for at Rakel Hunstad skulle flytte hjem. Den fant hun hos Kunnskapsparken i Bodø. Foto: Rune Nilsen, NU Publishing

Men innerst inne kjente Rakel på en tiltagende murring. En murring som sa hjem. Som sa Nord-Norge. Som sa Bodø. Og det var her tilfeldighetene kanskje spilte inn. Hun kom i snakk med Kunnskapsparken i Bodø og julen 2015 fikk hun et formelt jobbtilbud.

– Det kom lillejulaften, så du kan godt si at det var en aldri så liten – eller egentlig svært stor – julegave.

Etter noen dager med sjelegransking og ettertanke slo hun til.

– Så snart beslutningen var tatt følte jeg at alle brikkene falt på plass. For hjertet mitt har alltid tilhørt Bodø.

En ny by

I løpet av sine mange år i utlendighet var Rakel jevnlig på besøk i hjembyen, gjerne 7-8 ganger i året. I starten var det den samme, gamle byen hun kom tilbake til. Men så, for fem-seks år siden, skjedde det noe.

– Jeg begynte å se at utviklingen skjøt fart. Tempoet økte og plutselig var det en hel forvandling på gang.

Det Rakel særlig har bitt seg merke i, er hvordan sentrum og byrommet har gått fra en øde isolasjon til et pulserende liv.
– Det var alltid en utfordring å fortelle folk i Berlin, Milano og Brussel hva Bodø egentlig var for noe. 50.000 innbyggere er jo strengt tatt bare en liten bydel i europeiske storbyer.

Løsningen ble todelt.

– Jeg måtte bruke Polarsirkelen som referanse. Det gjorde igjen at folk hevet øyenbrynene, for var et mulig å ha et levedyktig samfunn så langt nord? Hadde vi virkelig flyplass, kulturtilbud og en fornuftig infrastruktur? Når jeg nevnte 67 grader nord, tenkte folk automatisk på Alaska og Sibir.

Svaret på denne utfordringen ble visuell:

– Jeg viste bilder fra Bodø og omegn og da ble folk helt fjetret over landskapet, naturen og ikke minst lyset.

Suksess-faktoren

Men igjen, det er den radikale transformasjonen av Bodø sentrum som har imponert Rakel mest. Og dette er noe hun mener er helt avgjørende for å trekke til seg folk.

– En spennende jobb kan holde folk et sted i 3-5 år, men så drar de. Det så jeg i Brussel. Du trenger noe mer for at folk skal slå seg ned og etablere et familieliv. Og det er her jeg tror Bodø er i ferd med å finne vinneroppskriften. Hvilket er en uslåelig kombinasjon av høy kompetanse, boblende kulturliv og et sterkt bysenter i vekst omkranset av en gudbenådet natur.

– Det som kanskje fascinerer meg mest med Bodø er denne ukuelige lysten til å få ting til. Den finner du ute i bedriftene, i kommunen og på fylkesnivå. Og ikke minst hos min nye arbeidsgiver Kunnskapsparken. Alle har lyst til at Bodø skal komme opp og frem. Bare det faktum at man klarte å snu nedleggingen av flystasjonen til en djerv visjon om en ny, grønn og smart by, sier alt. Jeg ble rett og slett forelsket i dette glødende engasjementet.

Fremtidens løsning

Og det var alt dette Rakel Hunstad hadde lyst til å være med på. Hun vil gjerne være én av stemmene når fylkeshovedstaden skal stake ut kursen for fremtiden.

For Bodø er i stand til å kombinere storby-effekten med mulighetene for et balansert liv.

– I Milano og Brussel kunne du risikere at det gikk med 5-8 timer i uka i ren transport – til og fra jobb. Timer av livet du aldri får tilbake. I Bodø er alt fem minutter unna, uansett om det er snakk om flyplass, storhav, kafeer eller turterreng.  I Bodø har jeg – i tillegg til en utfordrende jobb – fått hverdagen tilbake og det betyr uendelig mye. Så, helt til slutt. Når alt kommer til alt, så handler det også om havet.

– Jeg husker de fem månedene i Costa Rica. Hvor jeg satt og så på sola gå ned der ute i havet.

Rakel Hunstad
Nærhet til havet. – Jeg har alltid vært forelsket i havet, helt fra jeg var med pappa ut i båten. Det er godt å være tilbake ved kysten, sier Rakel Hunstad. Foto: Rune Nilsen, NU Publishing

Det var denne kveldsstunden i Mellom-Amerika som fikk Rakel til å innse hvor mye havet betydde for henne. Båtturene sammen med pappa, lukten av salt sjø, dønningenes dovne dunk. Derfor ble gjenforeningen med hjembyen desto hardere:

– Det første som slo meg var hvor ren lufta var. Jeg hadde rett og slett glemt det.
Derfor gleder hun seg enormt til å utforske den nye jobben i Kunnskapsparken, hvor hun som seniorrådgiver skal gjøre sitt beste til å bidra til økt vekst og kompetanse.

For én ting er helt sikkert. Hvis du spør Rakel Hunstad om hva hun forbinder med Bodø, så er svaret veldig kort og meget konsist:

– Fremtiden.

Del denne saken