Fotball-supportere for Bodø Glimt.

Bodø/Glimt-supporter Jørund Johansen nevner Aspmyra som en av fordelene ved å heie på Glimt.

Dette er fordelene og ulempene ved å være Glimt-supporter

2. juni 2016

Fritid

SUPPORTERBLOGG: Jeg har ennå ikke sett en oversikt over fordeler og ulemper ved å være Glimt-supporter. Det burde det være, for det er en helt egen kategori.

Tekst: Jørund Johansen

Jeg har valgt å dele det inn i 5 fordeler og 5 ulemper. Her er min liste.

Ulempene

1. Dårlig vær!

Den første og kanskje mest obligatoriske ulempen er det dårlige været. Det, kombinert med en ikke altfor vindtett stadion, gjør at mange av hjemmekampene kan bli nokså kalde. Skal du på Aspmyra for å se kamp, er du nødt til å planlegge vær og vind, samt klesplagg til de knappe to timene man skal sitte der. Men som de sier: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær.

2. Bodø Lufthavn.

Flyplassen i Bodø ligger knappe én kilometer fra Myra, og enda mindre i luftavstand. Det resulterer i et voldsomt bråk i det et fly skal ta av eller lander. For ikke å snakke om når militærbasen setter i gang noe. Hvis du har vært på Aspmyra, så skjønner du hva jeg mener. Jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at lydene er så høye at du ikke klarer å høre sidemannen din på tribunen. Det er rett og slett helt jævlig!

Kent_Grundstad_Foto__DSC1832
Kent Grundstad

3. Den elendige økonomien.

Det er vel ikke til å stikke under en stol at Bodø/Glimt har en temmelig dårlig økonomisk status. Ikke så dårlig at vi ikke klarer å betale lisenser og lignende, men dårlig på den måten at vi ikke har noe makt når det kommer til spillere. Vi er nødt til å hente spillere som enten ingen har hørt om, eller spillere som begynner å lete etter en slutt på karrieren sin. Avdanka og helt ukjente spillere kan bli en suksess til tider, det, men Glimt har vel aldri vært det laget som har kjøpt et kjent navn, i storform. Og så er det dette med å selge spillere. Der griper vi muligheten så snart det er kommet inn et bud, for vi trenger pengene. Er du god i Glimt en sesong, så er du garantert borte den neste. Ingen gode spillere blir to hele sesonger i Bodø.

4. Den lange veien til kampene.

Vi har lang vei til absolutt hver eneste bortekamp! La meg gi deg et lite perspektiv på det hele. Tromsø og Rosenborg er de kampene vi liker å kalle hatoppgjør, og noen velger også å kalle det lokaloppgjør. Tar du bilen løs for å cruise bortover på en kamp i en av disse to byene, så pass på at du har god tid og masse drivstoff. Våre såkalte «lokaloppgjør» ligger langt vekk. Tromsø ligger, med bil, åtte og en halv time unna Bodø, mens Trondheim ligger nesten ti timer unna! Det er langt til våre lokaloppgjør.

5. Lite folk på Aspmyra.

Aspmyra er ingen stor stadion i utgangspunktet. Ifølge Wikipedia kan den romme 7400 mennesker. Jeg var på Bodø/Glimt mot Odd i 2007, da det var kamp om den siste Tippeligaplassen. Det var 6364 tilskuere på plass, og det var noe av det mest fantastiske jeg noensinne har vært vitne til. For en stemning. Siden da har tallene vært en annen historie. I år har vi det nest laveste snittet på hjemmekampene, kun 3309! Det er lavt, det.

Bodø Glimt førr evig.
Bodø Glimt førr evig. Kent Grundstad

Fordelene

Nå har jeg gravd meg nok ned i ulempene, så her kommer de enorme fordelene ved å være Glimt-supporter:

1. De unge, lokale talentene.

Ja, alle klubbene har unge, lokale talenter, men det er noe ekstra med de fra Bodø. Vi trykker de så tett inntil hjertet vårt at vi egentlig aldri gir slipp på dem. Stefan Johansen klarer vi aldri slutte å prate om, for en utvikling den gutten har hatt. Anders Konradsen begynner å få sving på sakene i Frankrike. Daniel Berntsen har virkelig vært strålende i Allsvenskan, en av de absolutt beste så langt i år. Og så har vi noen som er på god vei til å skape seg et navn. Morten Konradsen blir garantert proff i en større klubb, det kan jeg love dere. Patrick Berg har en lysende framtid foran seg. Og det spirer og gror i ungdomsakademiet vårt. Jeg snakker varmt om fortiden vår, og jeg gleder meg stort til framtiden.

2. Aspmyra!

Si hva du vil om vår lille, kalde og gamle stadion. Vi elsker den uansett, i hvert fall gjør jeg det. En liten stadion kombinert med varme og lune nordlendinger er ingen dårlig kombinasjon. Her får du varme vafler, kaffe og pølser. Du får også varm brus, men det snakker vi ikke mer om, noen liker det sånn. Jeg snakket om at det er lite folk på Myra, men de som møter opp skal ha all mulig heder og ære. De er engasjerte og ærlige, kjefter og smeller, jubler og gråter. Jeg elsker Aspmyra stadion!

Kent_Grundstad_Foto_DSC_6154
Kent Grundstad

3. Skuffelsen er aldri for stor.

Vi hadde en forferdelig inngang på sesongen. Jeg gidder ikke engang å snakke om statistikken der. Men det er noe med det å være Glimt-supporter. Vi blir nok aldri så skuffa som mange andre. Vi er jordnære nordlendinger som ikke fordrer så mye. Vi tar det vi får og koser oss så lenge vi kan. Mange var forberedt på at det kom til å bli nedrykk i år, så vi bestemte oss bare for å kose oss i det gode selskap mens vi ennå hadde muligheten. Glimt-tilskuerne er en herlig gjeng, vi står aldri rett foran trynet på en av våre egne spillere og roper en masse forferdelige ting. Vi elsker gutta i gult, og vi støtter dem uansett. For skuffelsen er aldri for stor, det er aldri så vondt at det ikke er godt for noe.

4. Engasjementet rundt Bodø.

Norge er et langt land, og Nordland er et langt fylke. Det betyr at supporterne er spredt over et enormt område. Men det stopper ikke dem. De kommer langveis fra, og spesielt nå på sommeren. Jeg berømmer de mange supporterne som bruker deler av fellesferien til å reise til Bodø for å se hjemmekampene. Det er satt opp båt fra Lofoten til nesten hver hjemmekamp under ferien, og den er full hver eneste gang. Folk kommer kjørende fra nord og sør for å få med seg noen timer med fotball. Det er helt fantastisk å tenke på. Jeg skjønner at folk ikke kan komme på hver kamp, men det at noen velger å bruke ferien på Glimt, det vitner om fotballglede!

Kent_Grundstad_Foto__DSC1295
Kent Grundstad

5. Én seier kontra ti tap.

Jeg nevnte ovenfor at skuffelsen aldri er for stor, vi tar det vi får. Men når seieren kommer, da er det som om alle følelsene strømmer ut. Jeg roper og gråter som en galning når seieren først kommer. Og nå har vi fem på rad, du kan tro følelsene tar overhånd da. Når Glimt vinner kommer det først nesten som et sjokk. Ingen tror det, ingen tør å håpe på det, men det skjer av og til. Vi vet vi ikke er verdens beste fotballag, ei heller Norges beste. Det å vinne tar oss med storm hver eneste gang. Vi har lave forventninger, kanskje er det derfor. Bare én seier kan hjelpe lenge på humøret. Alle tapene som kommer på rekke og rad, de er glemt ganske så raskt. Det er en egen type glede når Glimt vinner. Jeg tror ingen andre lag har det på samme måte som oss. Vi jublet for trettendeplass i fjor, hvem har vel noensinne gjort det?

Opprinnelig publisert på Aftenpostens Supporterblogg.