Ny by, ny-flyplass – en taxi-pitch

29. mars 2016

Jobb

I 2016 feirer Bodø sitt 200års-jubileum. Byen, som ble lagt farlig åpent, er blitt 200 år, har fått 50 000 innbyggere og veksten er i hovedsak tuftet på sild, handel og jagerfly. Og i jubileumsåret tyder mye på at det beste enda er i vente;

Vi får prosjektleder Daniel Bjarmann Simonsen til å gi oss en innføring i prosjektet Ny by-ny flyplass:

Tekst og Foto: Martin Losvik/ Big Picture as

Daniel Bjarmann Simonsen har gjennom sin rolle som prosjektleder brukt de siste årene på å selge ideen om “nye Bodø”. I fjor fremførte han sitt foredrag om prosjektet minst 70 ganger. Han går rundt med prosjektør i lommeformat og drar gjerne presentasjonen, til de som vil høre, både sent og tidlig.

Han pitcher like godt idéen i baksetet av en taxi, eller til en interessert sidemann på flyet mellom Oslo og Bodø. Det er nemlig der du ofte finner ham, i aksen mellom Bodø og Oslo, i fly.

Og nå, endelig, skimter han et mulig gjennombrudd. Det vil si, han er ikke alene, bak han står en hel by av entusiastiske medhjelpere.

Gruppebilde NBNF-2
Fra venstre: Karoline Nilssen, Trainee Bodø Kommune, Arne Opheim, Samferdselssjef Bodø Kommune, Jonas Bjørklund arkitekt/arealplanlegger Byplan, Daniel Bjarmann Simonsen, Prosjektleder Ny by-Ny flyplass
Flybyen Bodø

Dette er altså saken: Under krigen bygde engelskmennene en flystripe i Bodø for å kutte forsyningslinjer til Narvik. Byen ble deretter bombet sønder og sammen. Senere, i den kalde krigens spede begynnelse ble det, ut fra et forsvarsperspektiv, vedtatt å anlegge en kampflybase i Bodø. På femtitallet så både verden og Bodø annerledes ut. Den gang var det ikke plassmangel på Bodøhalvøya og man kunne flytte en hel bygd, hele 30 gårdsbruk, for å bygge flyplassen.

HernesHernes 2

Bodøværingen har siden da vært en stolt nabo til flyplassen, med mang en romantisk forklaring på hvor glade vi er i lyden av jagerfly. Der sildeoljefabrikken “luktet penger”, gav F16 oss lyden av arbeidsplasser. Men tidene har endret seg og, det som var strategisk riktig på femtitallet er ikke nødvendigvis like rett i dag.

LES OGSÅ: «Go to gate – direkte fra sentrum» om flyplassens nærhet til sentrum.

Da forsvaret besluttet å flytte kampflyene fra Bodø, utløste det en umiddelbar fortvilelse hos Bodøværingene. Skal de ta fra oss alt? Ikke bare er burøylukta borte, skal også flystøyen snart være en saga blott?

Etter en kort sorgfase snudde man, og istedet for å sutre ble det satt ned en gruppe som skulle jobbe med en mulighetsanalyse. Denne mulighetsanalysen ble kjent som «ny by-ny flyplass». Bodø lufthavn er både viktig og lønnsom innen sivil luftfart. 1,7 millioner passasjerer årlig gjør Bodø til landets største transitt og transferhavn, etter Gardermoen. Men det koster å drive en effektiv og moderne flyplass, og anlegget må jevnlig oppgraderes. Dagens rullebane må eksempelvis fornyes innen ti år.

Gruppebilde NBNF-3
Aldri så galt…

Så hva om man legger flystripa enda lenger ut på øya?

Denne gangen er det ikke 30 gårdsbruk som må vike, men selveste forsvaret.

Det koster selvsagt penger, men hva får man egentlig for 3 milliarder i dag? Man får for eksempel frigjort ett areal tilsvarende 780 fotballbaner, eller målenheten 1 FORN som Daniel Bjarmann Simonsen kaller det. Altså et helt Fornebu til disposisjon, og det midt i en by.

Men kunne Bodøværingen se for seg en fremtid uten flystøy? Uten militærøvelser? Uten kampflybasen som arbeidsplass? Ja, kanskje. Med disse mulighetene til byutvikling kunne vi nok det. Dermed tørket bodøværingen tårene over tapet av jagerflyene og gikk med på å tenke nytt.780 fotballbaner

Internasjonal oppmerksomhet.

Planene har resultert i en storm av avisoppslag, faktisk 200 bare i 2015. Mange av disse illustrert med vakre skisser over mulighetene for fremtidens Bodø.

Det var kanskje et av disse det knesiske konsernet, med like mange ansatte som innbyggere i Oslo, hadde fått nyss i da de ringte Bodø kommune. De sto faktisk klare for å bygge hele sulamitten. Initiativrikt, men fremdeles langt fra virkeligheten.

Ny by tegning

Dagens skisser viser bare en mulighet for fremtidens Bodø. I dag utredes muligheter for å bygge en kompakt by – enda mer kompakt enn i dag – der Nordlandsbanen, flyplassen og dypvannskai ender i samme punkt.  En by som er grønn og menneskevennlig, samtidig som den gir gode muligheter for næring. Romturisme, førerløse busser og nullutslipp-nabolag.

Vi skjønner godt at kineserene var ivrige etter å gjøre jobben – de er ikke de eneste. Allerede i fjor ringte Ben Droste fra Xcor space expedition i Nederland. Han tok kontakt for å se på mulighetene for å utvikle Bodø som utgangspunkt for romturisme. Eller ITS Norge, Forskningsrådet og Sintef, som vil bruke Bodø som nasjonal pilotby for det som kalles Intelligent Transport Systems.

 

Er fremtidens busser førerløse, kun styrt av avansert teknologi? Det kan være at vi finner det ut i Bodø i nær fremtid. NTNU har i Trondheim forsket på nullutslipp for hus, mens det i Bodø er i emning å forske på nullutslipp-nabolag. Det som begynte som ett tap har nå gitt en mulighet til å bli en fremtidsby. Daniel Bjarmann Simonsen kan denne presentasjonen utenat – han snakker på inn- og utpust og er tydelig engasjert. Og det beste av alt, avslutter han – det skjer allerede i dag.

SAKEN: Den eksisterende flyplassen ble bygd i 1952 Med 522.000 transitt- og transferpassasjerer, er den Bodø Lufthavn Norges største transitt og transferlufthavnen etter Gardermoen. Rullebanen må innen ti år skiftes ut. Man har da valget mellom å legge den på nåværende sted eller flytte den lengre sør på Bodøhalvøya. I forslaget til Nasjonal transportplan 2018-2029, anbefales det å flytte rullebanen lenger sør. Arealet som frigis: ca. 780 fotballbaner = 3400 mål

Gruppebilde NBNF