Del denne saken
Tidlig ute. Allerede i 1981 kom Gjæran borettslag i Mørkvedtråkket. Da så man ikke for seg den voldsomme utbyggingen som til slutt skulle bli Nord Universitet.

På vei mot en moderne storby

0

80- og 90-tallet ble to revolusjonerende ti-år for Bodø Boligbyggelag. Og det begynte høydramatisk, klokken to, natt til 7. desember 1983.

Men først, et lite tilbakeblikk. Bodø hadde lenge hatt et sterkt ønske om å bli kunnskapsbyen i nord, men havnet konsekvent i skyggen av storebror Tromsø. Universitetsbyen i nord satt med definisjonsmakten og hadde i tillegg meget sterke allierte innen rikspolitikken.

Artikkel opprinnelig publisert i BBL-magasinet. Tekst og foto: Rune Nilsen

Stein på stein

På begynnelsen av 1970-tallet var de første steinene til det som senere skulle bli Nord Universitet på plass. Lærerskolen og sykepleierskolen flyttet inn i topp moderne lokaler i Rønvik. Og – ikke minst – Nordland distriktshøgskole (NDH) som overtok lærerskolens gamle lokaler i Torvgata.

Og NDH skulle vise seg å være en institusjon som fikk ekstremt stor betydning for Bodøs fremtid og hvordan boligbyggingen ble utformet. Da NDH startet et samarbeid med nyopprettede Nordlandsforskning i 1979, ble skolen en maktfaktor som begynte å viske ut skillelinjene mellom distriktshøgskolene og universitetene. Og så startet jakten på siviløkonomutdanningen.

Foto Nord universitet
Kunnskapsbyen. Det begynte med at Bodø fikk kriget til seg siviløkonomutdanningen og endte med Nord universitet. Foto: Rune Nilsen

Alarmen går

Den var det Handelshøgskolen i Bergen som hadde monopol på. Men en fremsynt politiker, Petter Thomassen (H), ville det annerledes. Og i det øyeblikket Bodø signaliserte at de ville ha en siviløkonomutdanning, gikk alarmen i Tromsø. Universitetet der kastet seg inn i kampen for å stanse planene.

Og det var denne saken som var oppe til behandling i Stortinget, natt til 7. desember 1983.

Ap-legender som Einar Førde og Reiulf Steen kjempet for Tromsø, mens kultur- og vitenskapsminister Lars Roar Langslet (H) gikk inn for Bodø. Høyre-statsråden gikk så langt at han proklamerte at Bodø hadde bedre faglige forutsetninger for å starten en siviløkonomutdanning. Dette var ikke argumenter som gjorde inntrykk på flertallet i kirke- og undervisningskomiteen, hvor flertallet gikk for Tromsø.

Dramatisk endring

Med andre ord, saken var helt åpen da det var klart for avstemming.  Optimistiske bodøværinger håpet på en knappest mulig flertall, men da stemmene ble talt opp kom sjokket: Bodø vant med 101 mot 30 stemmer.

Dette var et vedtak som skulle endre Bodø én gang for alle.

Dagen etterpå den dramatiske natten på Stortinget, ledet Roar Nøstvik sitt siste bystyremøte som ordfører. I en uttalelse ble det slått fast at vedtaket var ”en stimulans til videreutvikling av Bodø som landsdelssenter”.

Men hvor skulle så alle denne kompetansen samles? Nok en gang er det jordvernet som skal spille en avgjørende faktor for hvor folk i Bodø endte opp. Hunstad øst ble et resultat av at Bodøsjøen var stengt på grunn av flystøy og Rønvikjordene forbeholdt landbruk. Og da man ønsket å lokalisere distriktshøgskolen til øverste del av Rønvikjordene, kom de samme protestene. Dermed ble Mørkved utfallet, et område som raskt ble en utdanningsmessig gravitasjonskraft som skapte begrepet båndbyen Bodø.

Veien mot øst

Fram til 1970 hadde Bodø nemlig vært en rimelig kompakt by, men nå skjøt utviklingen fart østover. Dette var også et utslag et mangeårig arbeid med generalplanen som tok nøye hensyn til natur, friluftsliv og landbruk.

For Bodø boligbyggelag ble resultatet av denne politikken enorme utfordringer og store muligheter. Det ble rett og slett snakk om å bygge opp en helt ny bydel rundt skolene på Mørkved- skoler som til slutt endte opp som et universitet.

Dette var ingen enkel løsning, for det innebar at man ikke kunne benytte seg av eksisterende infrastruktur. Alt måtte bygges fra grunnen av; vei, vann, kloakk, skoler, barnehager og offentlige støttefunksjoner.

Rask vekst

Og det var dette som var bakgrunnen for den raske veksten på Mørkved. Det begynte med Gjæran borettslag i Mørkvedtråkket allerede i 1981, tett fulgt av Lifoten på Hokkåsflata i 84 og 85, Høglia i 85, Hokkåsen i 88, 87 og 92,Bjørndalslia i 88 – for å nevne noen.

Bilde av Lifoten borettslag
Renovert klassiker. Lifoten borettslag ble etablert i 84/85 og har nylig gjennomgått en omfattende fasaderenovering med innglassede balkonger. Foto: Rune Nilsen

Dermed ble det også skapt et helt unikt miljø på Mørkved på 80- og 90-tallet. Kombinasjonen av en rekke småbarnsfamilier i etableringsfasen og en flom av studenter på hybeljakt kreerte et dynamisk samfunn – helt på utsiden av bykjernen.

Men dette ble også en tveegget sverd, for det var på ingen måte nok arbeidsplasser til alle de som stiftet på Mørkved og Hunstad. Dermed ble disse områdene i lange perioder nettopp det de ikke var ment å bli – nemlig sovebyer. Det ble en massiv pendling inn og ut av sentrum, noe som førte til lange køer helt frem til trefeltsveien ble åpnet på 80-tallet, men selv da var ikke infrastrukturen optimal.

Reguleringskampen

80- og 90-tallet var også arenaen for kampen om regulering. Hele ideen bak boligsamvirket var å skape en lav terskel for å skaffe seg egen bolig. Baksiden av medaljen var særs begrensede muligheter til å tjene gode penger når man skulle selge boligen.

Solidariteten begynte å slå sprekker og i 1977 følte den daværende Arbeiderpartiregjeringen seg tvunget til å sette ned foten. Det ble vedtatt et forbud mot å oppløse borettslag uten at departementet hadde gitt grønt lys. Og man gjeninnførte regelen om at medlemmer hadde forkjøpsrett.

Mønsterbyen

Etter krigen hadde Bodø og BBL vært en mønsterby for husbankfinansierte boliger. I Norge var det hundretusener som hadde fått nye boliger reiste etter bankens strikte krav til kostnader, størrelse og standard. Rentenivået hadde siden 1950-tallet ligget to til fire prosentpoeng under nivået i de private bankene.

En ny bydel. Etableringen av høgskolesenteret på Mørkved skapte en helt ny bydel og i 1988 så Bjørndalslia borettslag dagens lys. Foto: Rune Nilsen
En ny bydel. Etableringen av høgskolesenteret på Mørkved skapte en helt ny bydel og i 1988 så Bjørndalslia borettslag dagens lys. Foto: Rune Nilsen

I 1981 fremmet Gro Harlem Brundtlands første regjering, med Harriet Andreassen i spissen, en boligmelding som la opp til en fullstendig omlegging av boligfinansieringen. Private banker skulle spille en større rolle, staten konsentrerte seg om selektive tiltak overfor dem som trengte hjelpen mest.

Prisreguleringen på boliger ble opphevet  for frittstående borettslag i 1982. I 1988, under Arbeiderpartiregjeringen, opphevet Stortinget prisreguleringen for boliger i boligsamvirket når de var mer enn sju år gamle.

I 1983/84 kom et kraftig økonomisk oppsving som førte til økte utlån og prisvekst. Så kom krakket i 1988, hvor boligmarkedet brøt sammen, noe som førte til en skarp prisnedgang som varte til 1993. I 1991 hadde ti prosent av selveiere en boliggjeld som oversteg boligens markedsverdi. Boligene var blitt en gjeldsfelle.

En kompakt by – igjen

90-tallet ble på mange måter det ti-året hvor selve byen Bodø igjen kom i fokus. Der 70-tallet handlet om Hunstad Øst, 80-tallet Mørkved, så kom det til en historisk vendepunkt i desember 1995. Med Høyres ordfører Oddleif Olavsen i spissen vedtok bystyret i desember dette året to strategiske planer; Bodø 2000 og Bodø 2020.

– Vi så helt klart at man hadde forsømt seg med tanke på hvordan sentrum skulle utvikles. Vi var nødt til å få til en omfattende fortetting og tillate høyere bygninger, sier Olavsen.

Og det var her det begynte – det som er Bodø i dag. En kompakt by. Og i 1999 forelå det også klare planer om et nytt kulturhus, men den gangen ble det ikke enighet om hvordan man skulle gå frem.

– Der man før hadde vendt blikket utover fra byen, klarte man nå å se inn mot sentrum og skape økt aktivitet, sier Olafsen.

Stormyra eksploderer

Dette var da også ti-året hvor det eksploderte på Stormyra med City Nord, Nordlandshallen og Nordlandsbadet. Også dette de førte tegnene på at småbyen Bodø ville ta seriøse skritt mot en langt mer offensiv fremtid.

For BBL handlet det fortsatt om å sørge for en høy takt i boligutbyggingen og også der var sentrum i fokus med blant annet Bankgata Borettslag. Samtidig fortsatte også utbyggingen i Rønvik og på Grønnåsen.

Det var med andre ord en fylkeshovedstad som sydet av aktivitet i det Bodø var på full fart mot årtusenskiftet. Et årtusenskifte som igjen skulle markere en nye og enda mer offensiv satsing fra boligsamvirket.

(Kilder: Med luft under vingene, Wilhelm Karlsen og Aschehougs Norgeshistorie)

 

 

 

 

 

Del denne saken