Cecilie Haukland Christensen

Cecilie Haukland Christensen

Cecilie elsker å kjenne på det motsatte av janteloven

Cecilie Haukland Christensen har blitt båret rundt i kirka av Sven Nordin, elsker Paradise Hotel, og er glad i et skikkelig nachspiel. Og tar doktorgrad i økonomi og entrepenørskap.

11. mai 2018

Bo

For å være litt nostalgisk… Hva er ditt aller beste barndomsminne fra Bodø?

Som barn tilbragte jeg utrolig mye tid på Innhavet hos besteforeldrene mine, så mange av de store tingene husker jeg derfra. Et av de første minnene fra Bodø, var imidlertid fra den tida jeg var hos dagmamma. Jeg var så heldig at jeg fikk tidenes bonusfamilie i den gjengen der. Tante Ella, onkel Dakki, dadda, jojo, Ragnhild og dadda. Stakkars Ragnhild fikk ikke noe kallenavn. Kanskje fordi vi utrolig nok krangla litt? Husker mye derfra, men én ting jeg husker spesielt godt var når Elisabeth, yngste «daddaen», tok meg med til en venninne borti gata. Der hadde de iallfall vannseng OG en oppblåsbar gummibåt. Awesome. Så vi dro på båttur i vannsenga – etterfulgt av to store glass med oboy etterpå, og sykkeltur med meg på bæreren uten hjelm. #gamledager… Hadde det iallfall tipp topp! Denne bonusfamilien min var også meget musikalsk, og fikk meg inn i korene i sangskola, som har bidratt til mange fine minner. Jeg deltok blant annet i barnekoret under Herr Petters lovsang i 1993, noe som var en stor opplevelse. Da spilte Sven Nordin, som alle på den tiden kjente fra Mot i Brøstet, hovedrollen som Herr Petter. I forestillingene løfta han meg opp og bar meg ned kirkegangen, og dette var jo en enorm opplevelse for en starstruck 9 åring.

Du får 10.000 kroner du skal donere til et veldedig formål i Bodø. Hvem og hvorfor?

Mental Helse Bodø. Rett og slett fordi det de holder på med er så viktig, og et tema jeg er opptatt av. Jeg har jobbet med mental helse alle årene jeg jobbet som sykepleier, og tar det også videre inn i doktorgraden min, dog knyttet opp mot entreprenørskap. I tillegg har jeg litt egenerfaring, og opplevd at dette med skam er noe som gjør ting ekstra vanskelig. Selv om det har blitt mye bedre, så er det fortsatt stigma knyttet til mentale lidelser. Jeg er opptatt av å få fram normaliteten i det, og at faktisk 1 av 3 nordmenn vil oppleve å få en psykisk lidelse på et eller annet tidspunkt i livet. Så de får mine veldedighetspenger i Bodø.

Du skal beskrive Bodø for noen som aldri har vært her før. Hvordan høres det ut?

Det er vel strengt tatt noe jeg gjør ved alle mulige anledninger. Bodøpatriot inn til margen 😉 #elskerbodø. Sånn egentlig så ønsker jeg meg en sånn lue… 😉 hint hint. Men ja, Bodø er Nordens paradis faktisk, så – har du ikke vært her de siste årene så er det utvilsomt en plass du bare MÅ oppleve. Også ifølge National Geographic faktisk. Altså, her har vi en akkurat passe stor by, som har alt man trenger – men det unike er jo at alt er så nært. Naturen, som er helt spektakulær, ligger rett utenfor døra. Vi har fjellene og havet i umiddelbar nærhet, noe som er balsam for sjela i seg selv. I tillegg har vi nettopp fått et sykt rått kulturhus, som faktisk har vunnet priser for selve arkitekturen. Fiiint altså ❤️ Også har vi alt fra, kule, interessante og hjertevarme folk, rå gatekunst, de beste i landet på entreprenørskapsforskning faktisk, et par paradise-kjendiser, et sterkt musikkmiljø, verdens sterkeste malstrøm, verdens nordligste EDM- festival, og til og med en egen «floating» -shappe! Woop! Noen snakker om den berømte burøylukta, men den merker jeg ikke så mye til lenger. Byen er jo også kjent for å være litt vindfull, selv på godværsdager, men det er litt sånn vanesak tror jeg. Lyset og midnattssola på sommeren er min absolutte favoritt og veier uansett opp for ALT som mot formodning skulle vært negativt. Det er faktisk bare å flytte hit før som siden, for når du først har vært her en liten stund og har fått sett alt Bodø byr på – ja da vil du ikke reise her ifra! 😉 It´s the place to be.

Hva burde alle bodøværinger gjøre minst én gang i livet?

Komme på konsert med meg.. hehe, neida – joda.. 🙈 Men sånn seriøst, så synes jeg alle Bodøværinger burde engasjere seg og være med som frivillig på en av bodøfestivalene. Opplevelse uten like sier jeg bare – og ikke minst bidrar det til å knytte kontakter og samhold. Både på tvers av mennesker, men jeg tror frivillighetskulturen er viktig for byen som helhet også.

Du får ubegrensede midler til å bygge deg et hus i Bodø. Hvordan ser huset ut, og hvor skal det ligge?

Ja altså, dette må vel være det enkleste spørsmålet av disse.. 😉 Jeg og mannen bygde hus i Løpsmarka for 5 år siden, og det ER faktisk drømmehuset og drømmetomta. Plasseringa av tomta er faktisk bedre enn jeg kunne drømt om. Utsikt mot hav og fjell, bølgebrus fra stranda, kort vei opp på fjellet og passelig avstand til byen. Hadde det ikke vært for Bratten, og at den gjør meg svett skulle jeg sykla mer..! Angående selve huset, hadde jeg en klar tanke på hvordan jeg ville ha det, men jeg fant ikke drømmehuset i noen av huskatalogene. Så jeg tok faktisk blyanten fatt selv og tegna huset på millimeterpapir. Det viktige for meg da, var faktisk at jeg fikk walk-in-closet, med plass til alle klærne mine, så jeg tegnet det først ned på millimeteren ut ifra skapinnredning fra IKEA. Resten av huset og ønskene vi hadde for det ble deretter tegna rundt! Haha.. 😉 (Hadde jeg gjort det igjen, måtte jeg ha laga større walk-in-closet altså..) Huset har en sånn herskapelig stil, så den føler jeg er veldig tidløs. Er ikke så veldig opptatt av interiør og stil og sånn, så for min del er det viktig at vi ikke blir låst i en stil. Vil omringe meg av ting som betyr noe for meg og som har affeksjonsverdi. Så innredningvis er det en salig blanding av ulike stiler egentlig, men det får det til å føles varmt og skikkelig «hjemme».

Hva er din guilty pleasure som folk flest ikke vet du har?

Hehe.. er det noe folk ikke vet om meg? Er jo egentlig som en åpen bok. Jeg legger ikke skjul på at dagens tv-høydepunkt er Paradise Hotel. Følger ikke med på noe annet som går på tv i løpet av året, men i Paradise-sesongen – da må jeg se rubbel og bit 😂 Kan faktisk fortsatt finne frem gamle Paradise-klipp på youtube og le så jeg nesten skriker. Men er det så flaut egentlig?

Hvilken bodøværing ser du mest opp til og hvorfor?

For noen vanskelige spørsmål. Vet ikke helt hvem jeg ser mest opp til nå i Bodø egentlig. Det er i grunn ikke noe jeg har tenkt nøye over i det siste, men Lene Wisth var i løpet av ungdomstiden ei dame jeg virkelig så opp til. Mitt store idol. Ikke bare sang hun som en gud, og var Bodøs popstjerne på den tiden, men hun hadde en utrolig fin evne til å inkludere oss litt yngre og ta oss under vingen. Hun hadde (og har) et stort hjerte, og jeg husker veldig godt hvor mye jeg satt pris på gode samtaler opp gjennom ungdomstida, og da hun kom hjem til foreldrene mine for å hjelpe meg å flytte ned på mitt nyoppussa jenterom! Føler egentlig at alt det gjelder 100% fortsatt, jeg.

Du må holde en bodørelatert presentasjon på 30 minutter uten tid til forberedelser. Hva snakker du om?

Jeg er veldig opptatt av å fremme Bodø og øke tilflytningen hit, så jeg ville brukt en del tid på å snakke om alle de spennende mulighetene og fremtidsplanene byen står overfor knytta til ny by og ny flyplass og smart city. Jeg ville vært innom flere tema, knyttet til kulturbyen Bodø og alt det fantastiske som skjer på den fronten. Ville antagelig viet en del tid til å snakke om Oppturfestivalen, ettersom den knytter sammen veldig mange ting som jeg brenner for; innovasjon og entreprenørskap, kultur og musikk, et friskt pust som kan sette Bodø på kartet som stor festivalby utenfor bygrensene, og bidra til tilflytting av en litt «yngre» generasjon nye bodøværinger. For det er jo i Bodø det skjer framover altså. På alle mulige fronter. Og når jeg går litt tom, eller hadde prata for fort, så hadde jeg sikkert sagt noe rart om meg selv. Ifølge gitaristen min så ligger det visstnok mer naturlig for meg å «drite meg ut» enn å puste.. men litt underholdning må man vel kanskje ha. Og i krisetilfelle avslutta med Bodø-sangen.

Hva gleder du deg aller mest til de neste 10 årene i Bodø?

Hm, jeg gleder meg generelt egentlig til veldig mye i Bodø fremover. Sånn generelt så gleder jeg meg utrolig mye til å se og være en del av utviklinga byen skal igjennom knytta til Ny by-prosjektet. I tillegg gleder jeg meg veldig til at Bodø får tittelen Europeisk kulturhovedstad i 2024. Som en del av Oppturfestivalen gleder jeg meg også utrolig mye til de neste ti årene, med en festival som kommer til å vokse og bli et fantastisk supplement til Parken. Har utrolig trua på at denne festivalen kommer til å bidra til å sette Bodø på kartet som en hip festivalby. Personlig har jeg mye spennende planlagt de neste 4-5 årene, og det gleder jeg meg selvsagt også mye til.. 😉

Hva er din beste kulturopplevelse i Bodø?

Jeg har mange, og jeg har store problemer med å skille toppene egentlig. Har jo vokst opp i sangmiljøet i Domkirka, så jeg har fått være med på vanvittig mye. De fleste av de beste kulturopplevelsene mine har jeg jo faktisk bidratt på selv. Tror imidlertid jeg vil dra fram Herr Petters Lovsang som en soleklar favoritt. Både i 2007, og i 2016 når forestillingen fikk en ny drakt. Vanskelig å beskrive hva det var, men det å få være med og være en del av noe så stort og fint, gav meg en helt awesome opplevelse. Litt av det samme kjente jeg på i fjor da jeg var med som frivillig under Oppturfestivalen. Det var også bare helt fantastisk. Hadde faktisk aldri trodd jeg kom til å være frivillig på festival, for jeg synes jo det er sykt gøy å være med på selve festen også. Opplevelsen av være med på å skape en RÅ opplevelse for de som kom, var imidlertid helt fantastisk. Samhold og opplevelse er vel egentlig fellesnevneren for begge disse opplevelsene.

Hva er det mest hjertevarmende du har opplevd i Bodø?

Det jeg kommer på er vel egentlig Kulturnatta 2016 da det kom så mange folk på de to konsertene mine. For en opplevelse. Det ble fullt på begge plassene med masse folk jeg ikke kjente. Det ble hoiet frem flere ekstranummer, og det ble allsang på siste nummer. Da ble jeg seriøst rørt, noe som de som kjenner meg kan skrive under på at ikke skjer ofte. Dette er jo en veldig personlig greie da, men det å kjenne på det motsatte av den berømte janteloven, og at folk heiet meg frem, det varma hjertet mitt skikkelig. Skrev det faktisk ned når jeg kom hjem; «Herregud som æ virkelig ælska å stå på scenen. Det e virkelig det aller beste æ vet. Å alle, seriøst ALLE sang med på siste gang vi kjørte Har du fyr. Det va et stort øyeblikk.»

Hva gjør du i Bodø en perfekt fridag?

Hehe, fridager er jeg ikke så sykt flink til å ta meg. Jeg har verdens beste jobber, så jeg elsker å jobbe og finner en slags ro i å sitte og skrive. Men en perfekt fridag, ville antagelig vært en fin sommerdag, som inkluderer en fjelltur med venner, masse kos med døtrene mine, etterfulgt av sosialisering med gode venner etterpå, og et glass prosecco eller to.

Du skal ha en helaften ute med venner. Hvor går turen og hvorfor?

Jeg foretrekker i grunnen å starte en helaften hjemme med masse venner. Det beste jeg vet er å invitere til festligheter, og ha alle mine samla sammen med meg og heller stikke ut sammen etterpå. På festligheter hjemme hos noen får jeg vært sosial med dem jeg har planlagt det med, mens dersom vi drar ut har jeg en tendens til å gå mine egne veier. Møter liksom alltid folk som jeg ikke har sett på en stund og blir stående å prate med. Foretrekker å ha en base på byen der jeg finner de andre. Ellers er det viktig at det faktisk går an å snakke – dvs at musikken ikke er for høy. Jeg hater å måtte si HÆ i annenhver setning, så jeg unngår steder der musikken er så høy at jeg ikke kan snakke med folk. Mulig at jeg er over gjennomsnittet glad i å prate? Neste gang det blir helaften ute, tror jeg imidlertid det blir på Gaupa bar og scene. Det blir den nye stamplassen.

Fortell om en tur på byen i Bodø som du aldri vil glemme…

Haha.. tja altså en jeg husker godt, var en kveld jeg og ei god venninne skulle ha jentekveld med jacuzzi og bobler, etterfulgt av en tur på byen. Hun hadde barnefri, så planen var at jeg skulle overnatte hos henne. Vi storkosa oss hele kvelden, og havna på Hundholmen utpå natta hvor vi kom i snakk med «glassdildo-gjengen» (skrike-smilefjes). Mingleren som jeg er, gikk jeg rundt og traff på kjenninger som jeg lovte jacuzzinach hos venninna mi.. hehe.. Da vi var klare til å dra prøvde jeg å ringe henne, men da hadde hun dratt hjem og ville lalle, og selvfølgelig ikke ha nachspiel! Da kom jeg opp med den brilliante ideen om å dra til foreldrene mine som var på hytta den helga. Så det ble jacuzzinach der istedet. Helt til klokka ble 12. Etter felles frokost, dro alle sammen med taxi tilbake til byen, fordi jeg skulle jeg ut å synge en sang. Skal sies at jeg powernappa noen timer først. Det verste var jo at jeg måtte i mitt gamle klesskap for å finne klær = fullstendig krise. Dro tilbake til venninna mi for å hente pyntetingene mine og få på litt sminke, og fikk streng beskjed om at DET der det kunne jeg altså ikke gå i. Lol. Redninga ble i skapet hennes da. Med bittelitt fylleangst, bar det rett hjem til foreldrene mine etterpå, for å shine hus. Hele greia var jo ekstra pinlig ettersom jeg hadde vært så flink å dokumentere på snapchat. Det føltes som om jeg var 16, og ikke passert 30. Gud så flaut. Satser på at det ikke gjentar seg…