Gøran Aamodt med nyfisket ørret

Gøran Aamodt i sitt rette element.

Dette gjør festivalsjefen aller helst når han ikke er i nærheten av en scene

Gøran Aamodt er nok best kjent for å ha gitt oss Parkenfestivalen. Men han har også det han selv beskriver som «uforholdsmessig mye turtøy og turutstyr».

21. april 2018

Bo

For å være litt nostalgisk… Hva er ditt aller beste barndomsminne fra Bodø?

Jeg er vokst opp i Rønvika, Leif Aunes vei og etterhvert Lagårdveien. Her ikke et konkret minne, men derimot mange minner om fotball på sene sommerkvelder eller i djupsnø med lugga. Skinnvest, cowboyhatt og revolveren godt plassert rundt hofta mens man lekte ”I ville vesten” og kranglet om hvem som fikk være Luke eller Zeb. Rønvika var på tross av sitt noe frynsete rykte, en veldig trygg å god plass og vokse opp. Masse unger i samme alder med samme interesser, og selvfølgelig var jo det viktigst av alt KISS. Kjøpte min første LP på Musikkhjørnet og det var soloskiva til Paul Stanley. Ei helt grusom plate egentlig, men det var den første så den ble ihjelspilt på tross av kun to bra låter.

Du får 10.000 kroner du skal donere til et veldedig formål i Bodø. Hvem og hvorfor?

Bodømarkas venner fortjener alt de kan få. Den jobben de gjør for at vi skal ha det bedre på tur setter jeg umåtelig stor pris på. Håper å bli en del av dem etterhvert når jeg blir eldre. Tror de koser seg mens de lusker rundt og legger til rette for oss andre turglade.

Du skal beskrive Bodø for noen som aldri har vært her før. Hvordan høres det ut?

Bodø har de vakreste omgivelsene du kan tenke deg. Det er kort vei til alt, og det er en by med ny selvtillit som stormer uredd fram mot ny by, ny flyplass og enorm vekst generelt. Det er et yrende kulturliv og Bodø har verdens beste publikum. Bodø anno 2018 gjør meg stolt!

Hva burde alle bodøværinger gjøre minst én gang i livet?

Foruten det selvfølgelige i å være på Parkenfestivalen, så burde alle som har muligheten være minst en gang på Litjtind. Det har blitt en favoritt de siste årene og Bodø ser sjeldent vakrere ut enn fra akkurat den toppen.

Du får ubegrensede midler til å bygge deg et hus i Bodø. Hvordan ser huset ut, og hvor skal det ligge?

Det skal ligge i område rundt Skaug, alene og så nært havet som overhodet mulig, og det skal ha store vindusflater du kan gjemme deg bak når stormen står på som verst. Elsker Nordsia rett og slett. Er ingen arkitekt, men som sagt, store vindusflater og ellers smarte løsninger som gjør at vi trygt kan bo der til vi blir gamle.

Hva er din guilty pleasure som folk flest ikke vet du har?

Om det er en guilty pleasure er jeg usikker på, men jeg har uforholdsmessig mye turklær og turutstyr. Nesten litt sånn som sånne gale samlere. Noen påstår jeg har klær for et hvert vindpust, og utstyr nok til å bekle en liten landsby.

Hvilken bodøværing ser du mest opp til og hvorfor?

Hverdagshelten. De som har nok å stri med, men som likevel velger å krumme nakken å stå i det. Det finnes mange skjebner i denne byen, og mange som har nok i bagasjen til at enhver annen hadde endt i knestående pga vekten av bagasjen alene, men som likevel velger å stå opp å prøve å gjøre hverdagen meningsfull. All respekt til dem!

Du må holde en bodørelatert presentasjon på 30 minutter uten tid til forberedelser. Hva snakker du om?

Jeg hadde snakket om Bodø før og nå. Før selvtilliten kom og vi alle snakket ned byen vår, med unntak av Per Sundnes, og etter at selvtilliten kom sigende og den generelle bodøværingen begynte å snakke fint om byen sin. Løftet blikket og skjønte at dette er jo en perle av en plass som har ei historie verdt å fortelle. Jeg hadde snakket om hvor høyt jeg rett og slett elsker denne byen med alle sine plusser og minuser. Bodø altså!

Hva gleder du deg aller mest til de neste 10 årene i Bodø?

Det er fantastisk gøy å få holde på med kultur i en by som Bodø. Jeg gleder meg enormt til å fortsatt få være med å skape gode opplevelser for hele byen og regionen, og mulighetene blir bare flere og flere, så dette kommer til å bli gøy. Det er bare å begynne å glede seg som publikummer altså.

Hva er din beste kulturopplevelse i Bodø?

Oj, den blir tøff. Velger når jeg og Hege satt på Kafka med 50 andre personer i ring rundt Sivert Høyem og Robert Burås. Madrugada hadde kun sluppet en EP og var fortsatt et ubeskrevet blad. Det å komme så nært noe du bare skjønner kommer til å bli noe helt spesielt sitter enda i. De spilte til blæra til Burås ikke tålte mer, og det var bare rett og slett helt fantastisk. Men den største personlige opplevelsen blir uansett det å få oppleve Chris Cornell og Nick Cave i Parken. Det er enda ganske så surrealistisk.

Hva er det mest hjertevarmende du har opplevd i Bodø?

Da går tankene med en gang til Magnus Eliassen og gutta i Kråkesølv. Alt det grusomme som skjedde på Utøya førte til at de skrev en sang som den dag i dag betyr mye for så mange. ”Til dem du e glad i” satt ord på det vi alle følte og blei en god trøst i alt det uvirkelige vi alle var vitne til. Når de framførte den i Solparken med allsang fra de 12-15 000 som møtte opp til markeringen så blei man varm om hjertet.

Hva gjør du i Bodø en perfekt fridag?

Da tar jeg med meg familien min og våre to hunder innerst i Åselidalen til Skarvatnet med ved, noe godt å spise og fiskestanga. Da forenes alt som er fint. Tid med familien, ro, bålkos og masse ørret på kroken. Tipper dattera mi også sniker seg til et bad, og at sønnen min kjefter på henne fordi hun skremmer fisken. Lykke med andre ord.

Du skal ha en helaften ute med venner. Hvor går turen og hvorfor?

You know me so well. Dette gjør jeg jo strengt tatt aldri lengre. Søker ut av byen heller, men om jeg skulle gjort det så tenker jeg noe godt indisk på Great Ghandi, eventuelt prøve en av de nye burgerplassene jeg enda ikke har prøvd, musikkquiz på Public og gamle røverhistorier utover kvelden og natta. Kjenner at jeg gjør det for sjeldent når jeg tenker på det nå.

Fortell om en tur på byen i Bodø som du aldri vil glemme…

Jeg jobbet jo åtte år ute i Bodø, de fleste årene på Den siste Glæde. Det gjorde meg ganske så immun mot det å dra på byen. Fulle folk er langt mindre sexy og kul enn hva fulle folk selv tror. Men den turen som gjorde at jeg tenkte at jeg aldri noensinne mer skulle drikke meg full, skjedde for mange år siden på 4. Gang. Jeg husker svært lite av kvelden egentlig, men i et klart edruelig øyeblikk oppdaget jeg at vi stod en gjeng kompiser i ring med armene rundt hverandre og sang til Sway (nå Espen Lind) sin grusomme ”Yum Yum gimme some”. Da slapp jeg alt jeg hadde i hendene og sjanglet hjem i ren skam. Krise!