Du skal lete lenge etter større miljøkompetanse enn akkurat her

De står ved frontlinja i det grønne skiftet, og det hender ennå de må plukke både bildekk og døde husdyr ut av restsøpla vår. Men likevel mener Iris at folk har blitt langt mer miljøbevisste enn tidligere.

19. mars 2018

Jobb

Det er bitende kaldt ute på Iris sitt anlegg på Vikan. De ansatte ved Iris Produksjon samles til et kjapt morgenmøte inne i varmen. Kaffekoppene fylles, og praten går løst om det meste. Avdelingsleder Bjørn Tore Navjord tar en lynrask gjennomgang av dagen, før han avslutter:

– Vi er nok av folk på jobb i dag. Dere vet hva dere skal gjøre.

Effektivt. Slik de liker det hos Iris Produksjon.

Råstoff – ikke søppel

Operativ leder, Raymond Sandvær, skuer ut over en liten brøkdel av alt som kommer inn i anlegget i løpet av en dag.
Operativ leder, Raymond Sandvær, skuer ut over en liten brøkdel av alt som kommer inn i anlegget i løpet av en dag.

De rundt 20 ansatte drifter avfallsplassen og deponiet på Vikan, og håndterer alt avfall som går gjennom Iris-konsernet. Og det er ikke lite. Bare i papir- og plastavdelingen behandler de rundt 10.000 tonn søppel i året.

– Vi ser på det som råstoff, og ikke søppel. Det som kommer inn i hallen her kvernes, pakkes og selges. Vi har egne meglere som forhandler fram best mulig pris for avfallet vårt, sier operativ leder Raymond Sandvær.

Han står inne i den store hallen hvor papir- og plastavfall håndteres. En overraskende tom hall til tross for mengdene avfall som passerer daglig. Og det er langt fra tilfeldig.

Inne i den store hallen kvernes , presses og pakkes papir- og plastavfall, før en megler forhandler fram best mulig pris for salg.
Inne i den store hallen kvernes , presses og pakkes papir- og plastavfall, før en megler forhandler fram best mulig pris for salg.

– Vi har som mål at hallen skal være så ren som mulig til en hver tid. Det gjør jobben vår enklere og mer effektiv, i tillegg til at det ser ryddig ut, sier Sandvær.

En liten kjøretur inn i anlegget blir matavfall og våtorganisk avfall fra hele Salten samlet i et komposteringsanlegg, hvor det blir til kompostjord. Og vi snakker ikke små eller moderate mengder heller. I 2015 behandlet anlegget 6.294 tonn matavfall.

Lærlingtid

En gaffeltruck henter ferdigpresset avfall, og stabler det langs den ene veggen i papir- og plastavdelingen. Inne i trucken sitter Per Amundsen, én av to med ansvaret for hallen denne dagen. 18-åringen er lærling som gjenvinningsoperatør, et utdanningsløp han havnet i ved en tilfeldighet.

Lærling Per Amundsen (18) håper på å få fortsette i iris også etter endt lærlingperiode.
Lærling Per Amundsen (18) håper på å få fortsette i iris også etter endt lærlingperiode.

– Jeg ble tipset om at Iris trengte lærlinger, og syntes det hørtes interessant ut å jobbe et sted hvor man har så mange forskjellige arbeidsoppgaver. Jeg har to år igjen av lærlingetiden, og kjenner allerede på at dette er et sted jeg har lyst til å fortsette å jobbe, sier han.

– Var du av den miljøbevisste typen før du startet lærlingperioden din?

– Jeg var vel som folk flest. Jeg visste ikke stort mer enn hva som skulle i hvilken dunk. Men etter at jeg begynte her, har jeg lært veldig mye og blitt mye mer bevisst selv. Alle som jobber her kan veldig mye, og skal kunne hjelpe kunder med alle typer spørsmål de måtte ha. Vi har mye kompetanse her hos oss. Og det er mange der ute som kan ha god nytte av en prat med oss, sier han og klatrer tilbake inn i trucken og fortsetter jobben med å sørge for at søpla vår blir klargjort for transport og senere resirkulering.

Folk har blitt flinkere

Raymond Sandvær står foran et lite berg med restsøppel. Søppel som lukter som søppel skal, og som snart skal kvernes opp, pakkes og sendes. Men til tross for at ting har blitt bedre med årene, er det fortsatt noen av oss som har en del å lære.

Vi har blitt mye flinkere til å håndtere søpla vår, finnes det nok av eksempler på ting som ikke skal i restsøpla.
Selv om vi har blitt mye flinkere til å håndtere søpla vår, finnes det nok av eksempler på ting som ikke skal i restsøpla.

– Vi finner fortsatt en del som ikke har noe i restsøpla å gjøre. Vi har funnet alt fra bildeler og bilbatterier til døde husdyr. Det er selvsagt ikke noe vi er så veldig glad i. Vi jobber mye med å veilede folk, og selv om det ennå finnes unntak, har det blitt mye bedre de siste årene, sier han.

De ansatte sitter på mye kompetanse på alt som har med avfallshåndtering å gjøre. Det er mange kunder som har spørsmål, og mange får åpenbart gode svar.

– Det har helt klart blitt mindre restavfall med årene. Det viser at folk blir stadig bedre på å kildesortere. Det er en utvikling vi er glade for å se, sier Raymond.

Farlig avfall

I et bygg midt i anlegget ligger avdelingen for farlig avfall. Driftsoperatør Ragnar Røsnes sitter i et hjørne og er opptatt med papirarbeid.

– Det må til det også. Det er kanskje ikke det artigste jeg gjør, men det følger med litt papirarbeid til denne typen avfall, sier han.

Inne på avdelingen for farlig avfall har driftsoperatør Ragnar Røsnes kontroll.
Inne på avdelingen for farlig avfall har driftsoperatør Ragnar Røsnes kontroll.

Malingsrester, løsemidler, spillolje, syre, batterier, spraybokser og avfall fra sykehus og laboratorier er bare noe av det som passerer her. Bygget er utstyrt med et kraftig ventilasjonssystem, og langs veggene står avfall stablet og godt merket.

– Vi har noen strenge regler her inne. Derfor er det viktig at avfallet er godt merket. Vi åpner nemlig ikke noe vi ikke vet hva er.

Alt farlig avfall lagres på forsvarlig måte og sendes deretter videre for behandling. Og det koster ikke noe å levere denne typen avfall på en miljøstasjon.

– Det er mange som ikke tenker på at det faktisk kun er restavfallet man betaler for å få hentet. Alt annet avfall er gratis å kvitte seg med. Folk er som regel flinke med farlig avfall, men vi opplever fra tid til annen at for eksempel litiumbatterier havner feil. Det kan fort føre til at det begynner å brenne. Lysstoffrør har kvikksølv i seg, og må heller ikke kastes som restsøppel. Men når det er sagt, så er folk stort sett veldig bevisste på hva de kaster hvor. Og er det noe de lurer på, så er vi her for å hjelpe. Vi kan svare på det aller meste. Det er det vi er her for, sier han.

Stor kompetanse på miljøspørsmål

For å kunne kjøre inn til hjertet av selve anlegget, må du forbi vekta. I dette bygget registreres og veies alt som fraktes inn og ut av anlegget. På den ene veggen henger en rekke skjermer. Foran dem sitter vektoperatør Siri-Anne Einejord og sørger for at Iris til en hver tid har den fulle oversikten.

– Jeg sørger jo for at alt av fakturering blir riktig. Blir det feil her, blir det feil videre i systemet også. Og det skal ikke jeg ha på meg, flirer hun.

Siri-Anne Einejord
Skal du ha avfall inn eller ut av anlegget, må du passere Siv-Anne Einejord.

Hun har vært ansatt i Iris i mange år, men er relativt fersk i sin nye rolle på vekta.

– Jeg har alltid trivdes veldig godt i Iris, og kunne ikke tenke meg å jobbe noe annet sted. Det er veldig flott å få muligheten til å jobbe med noe nytt, uten å måtte forlate bedriften. Jeg stortrives med jobben på vekta. Vi trives generelt veldig godt sammen alle som jobber i Iris. Derfor står mange også i jobben lenge, noe som igjen gjør at vi sitter på veldig stor kompetanse på miljøspørsmål.

Telefonen ringer. En kunde har noen spørsmål, og Siri-Anne tegner og forklarer. I likhet med kollegene sitter hun på mye og solid kompetanse.

– En annen viktig oppgave er å sørge for å forberede bedriftene på hva det er vi trenger av papirer når bilene kommer. Det er nok å holde på med, og det synes jeg er en bra ting. Avfallshåndtering er en viktig samfunnsoppgave som ikke blir mindre med årene, sier hun.