Elin Lind har et helt spesielt forhold til Landegode.

Elins barndomsminner fra Bodø ble inspirasjon til en roman

Elin Åsbakk Lind lever lenge på minnene om lange, trygge sommmerferier på Landegode. Og hun synes det er alt for få tårn på norske hus.

13. april 2018

Bo

For å være litt nostalgisk… Hva er ditt aller beste barndomsminne fra Bodø?

Det er et barndomsminne så sterkt og fint at det ble inspirasjonen bak den siste romanen min «Punktum midt i en vakker setning». Det er somrene på Landegode, det. Jeg pleide å besøke tanta til mamma. Hun var ei lita, lun og sterk dame som tok i mot meg med store mengder mat, lettsalta ur, skuffkake, daglige turer ned på hurtigbåtkaia, friskt sengetøy, kjærlig og lun distanse og få spørsmål. Vi kunne være stille sammen og jeg elsket det. I dag husker jeg de somrene som mange, lange og varme. Mest sannsynlig var de få, korte, og som nordnorske somre flest: våte og kalde. Men de gjorde uslettelig inntrykk.

Du får 10.000 kroner du skal donere til et veldedig formål i Bodø. Hvem og hvorfor?

De gir jeg med glede til matsentralen til Kirkens Bymisjon. Der ser jeg det er mange som står i kø for gratis mat, og det skjærer meg i hjertet at det er sånn i verdens rikeste land.  Men når det nå en gang er sånn er det så fint at englene på bymisjonen finnes.

Du skal beskrive Bodø for noen som aldri har vært her før. Hvordan høres det ut?

Bodø er en by som har blomstret sent men godt, og som er omringet av helt magisk natur og et ubeskrivelig lys. Og så et par praktiske tips: Ikke ta med paraply, de «virker» ikke her, du kommer bare med å ende med en ufin kamp og en ødelagt paraply. Og bare glem å fikse deg på håret før du går ut, det varer aldri i Bodø. Og kjoler med vide skjørt må brukes med omhu, med mindre du har lyst til å ta en Marilyn Monroe på hvert ett gatehjørne. Jeg snakker av flau erfaring.

Hva burde alle bodøværinger gjøre minst én gang i livet?

Ta sykkelen på hurtigbåten og dra til Landegode. Sykle rundt øya.

Du får ubegrensede midler til å bygge deg et hus i Bodø. Hvordan ser huset ut, og hvor skal det ligge?

Jeg ville ikke bodd noe annet sted enn der jeg bor, faktisk.  Har etter mange års leiting funnet drømmestedet i Løpsmarka. Her har jeg utsikt til Landegode og havet og midnattsola og nordlyset og Mjelletindene, og alt som er fint her i verden. Men jeg mangler ei skrivestue i huset mitt, så jeg kunne godt tenke meg å bygge på et tårn. Har en greie for tårn. Det er for få tårn på norske hus spør du meg.

Hva er din guilty pleasure som folk flest ikke vet du har?

Huff. Jeg har en greie for enkelte Backstreet Boys-ballader. Jeg blir helt jøger av noen av dem. Jeg vet ikke hvorfor, de er jo helt shite sånn egentlig.

Hvilken bodøværing ser du mest opp til og hvorfor?

Sumaya Jirde Ali er nok den tøffeste bodøværingen jeg vet om akkurat nå. Å stå i det hun har stått i, tåle det hun har måttet tålt, og likevel ha styrke til å fortsette er beundringsverdig.

Du må holde en bodørelatert presentasjon på 30 minutter uten tid til forberedelser. Hva snakker du om?

Herregud, å be meg snakke om noe uten å få forberede meg er det verste du kan be meg om. Da hadde jeg nok bablet i vei om hvordan Bodø, naturen og folkene her har inspirert meg i skrivingen min.

Hva gleder du deg aller mest til de neste 10 årene i Bodø?

Jeg gleder meg til å følge Ny by-Ny flyplass prosjektet. Det kommer til å bli hurlumhei!

Hva er din beste kulturopplevelse i Bodø?

Den har nok Parkenfestivalen stått for, og her må jeg få trekke fram DumDum Boys, Prodigy og Robyn på topp. Men den aller største opplevelsen er likevel da sønnen min sitt band Regnvær spilte for et jublende folkehav i fjor. Jeg gråt så mye at jeg bare måtte gå hjem etterpå.

Hva er det mest hjertevarmende du har opplevd i Bodø?

Bymisjonen, av samme årsak som over.

Hva gjør du i Bodø en perfekt fridag?

Jeg starter med å skrive en to-tre timer. Deretter drar jeg veldig gjerne ut med båten, hvis havet er blikkstille og været godt. Helst til Lind-stranda, som folk flest påstår ikke heter Lind-stranda i det hele tatt, men som de i stedet driver og kaller Hovdsundet. Da vi oppdaget den magiske stranden første gangen trodde vi at vi hadde oppdaget vår eget lille private paradis som bare vi visste om, og vi og ungene døpte den Lind-stranda. Nå har vi oppdaget at også andre har oppdaget stranda vår, men det er greit, vi deler den gjerne.

Du skal ha en helaften ute med venner. Hvor går turen og hvorfor?

Da blir det nok grilla tørrfisk på Bjørk først. Deretter ender det som regel med en prosecco eller to i baren i 17. etg på Havet, eller en tur på Dama di.

Fortell om en tur på byen i Bodø som du aldri vil glemme…

Håhå! La meg heller fortelle om en tur på byen jeg helst vil glemme, det er mye artigere. Dette var for hundre år siden, på den tiden da man fortsatt gikk på BP. Jeg skulle, uvisst av hvilken grunn, prøve dette djevelskapet tequila for første gang, og tok først en. Og så en til. Men tequilaen virket ikke, ingenting skjedde. Jeg syns det hele var oppskrytt. Men tok et par til. Tror jeg. For etter det husker jeg ikke noe mer. Før jeg våknet opp hjemme hos min relativt nye kjæreste, som nå for øvrig ved et mirakel er mannen min. Bare at der var ikke kjæresten min, for han var bortreist. Det hadde jeg visst glemt i all tequila-forvirringen. Jeg lå altså hjemme hos en relativt fersk svigerfar, som jeg ikke var spesielt lysten på å treffe akkurat den dagen. For å si det mildt. Så jeg snek meg ut. Og da jeg etter mye om og men klarer å snike meg ut frontdøra, ser jeg til min store forskrekkelse at svigerfar hadde brukt hele dagen i forveien på jevne ut underlaget til brosteinen han tydeligvis hadde planer om å legge. Men i nattens mulm og mørke hadde en eller annen idiot i tequilarus trødd rundt i sanden OVERALT, på en veldig sjanglete og ukontrollerbar måte. Jeg rømte fra kaoset og fortalte det aldri til svigerfar. Ikke før i bryllupstalen mange år senere. Han tok det oppsiktsvekkende pent.