Festivalene er over, men det er kake igjen

Mars er allerede godt i gang og har satt preg på Bodø i form av festivalene UKA og Folk & Fisk, men heldigvis er det fortsatt mer kake igjen. Her er fire konserter du burde få med deg resten av måneden.

22. mars 2018

Fritid

Peer nic

Torsdag 22. mars, Dama Di.
Konsertstart 21:30

Musikken til Peer Nic springer ut fra en klassisk sanger/låtskrivertradisjon hvor artister som Richard Thompson, Townes van Zandt og Bob Dylan er ledestjerner. Sangene bæres frem av innovativt gitarspill og åpne stemminger og har et stort stemningsmessig spenn – fra den søte Beatlesaktige visa til hymner fra låtskriverkunstens mørkere skoger. Vesterålingen har konsertert jevnt hjemme i Norge i en årrekke, lagt bak seg to Islandturnéer, spilt studiokonsert i Buenos Aires og festivaljobb i Brüssel.

På nyåret kommer debutplata «Highlands/lowlands», produsert av Rune Berg kjent fra The Margarets og Number Seven Delhi. På platen bidrar blant andre Signe Marie Rustad, Frank Hammersland (Pogo Pops) og Olaf Olsen (Big Bang).

Den unge sortlendingen har mye på hjertet, og torsdag 22. mars ser du han under Halv ti på torsdag på Dama di.

NOSO møter Mental Overdrive

Fredag 16. mars, Sinus.
Konsertstart: 21:00

Det er klart for et unikt møte på Sinus mellom NOSO og elektronikanestor Mental Overdrive.

NOSO innleder kvelden med verker i tøff minimalistisk stil. I New York Counterpoint av Steve Reich, er Martin Andersson solist på klarinett og spiller sammen med hele 11 opptak av seg selv. Lee Hylas musikk blander elementer av rock og jazz med klassisk musikk og vi få høre hans Polish folk songs fra 2007.

John Adams’ moderne og minimalistiske Shaker Loops er kjent fra filmer som Barfly og I Am Love. Musikken er utgangspunktet for den legendariske elektronikaartisten Mental overdrive denne kvelden. Vi får se han gjøre opptak og jobbe fram sitt materiale mens verket spilles. Han tar så over scenen alene og tar oss inn i fredagskvelden med sin remix og improviserte nytolkning av verket.

Mental Overdrive aka Per Martinsen er en nestor innen norsk elektronika og har gitt ut musikk siden tidlig 1990-tall på den legendariske techno-labalen R&S Records i Beliga. Han produserer variert musikk, fra dansbar klubbmusikk til mer eksperimentell analog modulsynt-musikk. Han har gitt ut på selskap som Smalltown Supersound, Discfuntcion, Full Pup, Ploink, Music Man og hans eget label Love OD Communications.

Ad Lib Jazzklubb: Mathias Eick Kvintett

Onsdag 21. mars, Sinus.
Konsertstart: 20:00

The man with the horn.

Mathias Eick ble i grunnen værende i sjangertrassalderen, samtidig som plassen han inntar i jazzens landskap har vokst og vokst med lydens hastighet, usjenert av sjanger- eller landegrenser. I serien heldiggriser som har fått lov å spille sammen med Mathias nevner vi lett henslengt Chick Corea, Pat Metheny, Jaga Jazzist, Manu Katché og Jacob Young. «Jag kan icke räkna dem alla», som sangeren sier det.

Av plasshensyn utgår også skrytelista over mer enn 50 innspillinger sammen med andre aktverdigheter, samt imponerende priser og æresbevisninger, lovord fra kresne ECM-plateanmeldere eller andre påminnelser om din sviktende evne til å holde fokus gjennom lengre tekster. Vi går rett på musikken. Dette er plateslipp-konsert, den nye plata heter «Ravensbruck» (oppkalt etter en tysk by, kjent for å være på størrelse med Bodø).

Hva er det så Eick driver med? «Ta med deg hornet» betyr på jazzdialekt instrumentet du spiller.  Eick trakterer «det som er nødvendig» av «horn», slik som kontrabass, vibrafon, piano og gitar. Med kveldens velbestykkede line up kan Eick vie seg til sitt hovedinstrument, trompeten. Ordet trompet har for mange en litt hard klang. Den tyrkiske sultanens barnesoldater (janitsjarer) har helt siden 1362 slitt med dårlig presse. Dessuten har henfarne 17. maier etterlatt gnagsår og sterke sanseinntrykk i mangt et følsomt barnesinn og ditto øreganger.

Men de som har lyttet til Eick vet at hans trompet ikke bare kan jage fremst på en bølge av polyrytmikk som gjør det vanskelig å sitte stille. Den kan også la en melodi smyge seg forsiktig og poetisk fram så den til slutt ligger som balsam rundt livets stramme nakkemuskler. Når Eick lander en av sine ettertenksomme jazzballader kan det minne om trompetlegenden Kenny Wheeler på en goddag. Eller kanskje først og fremst Mathias Eick. Midt i all nyskapende og sjangeroverskridende utforskertrang har han så smått etablert sin signaturstemme, en gromlyd du drar kjensel på. Lån ham øre.

Parken Live: Skambankt + afterparty på Public

Lørdag 24. mars, Sinus
Konsertstart: 21:00

Skambankt er et kompromissløst hardrockband fra Jæren i Rogaland, med over 20 års erfaring. Bandet har tilbakelagt utallige turnéer og gitt ut fem kritikerroste album, som alle har herjet Norges offisielle albumliste, VG-lista topp 40. Bandets forrige album ‘Sirene’ (2014) gikk rett inn på førsteplassen og høstet 15 femmere. I 2014 stakk de av med Spotify-prisen for ‘årets innovatør’ under Spellemannprisen. Nå er det bandets sjette album «Horisonten brenner» ute i det fri, og 23. mars inntar de selveste Sinus i regi av Parken Live.

Konserten marker også turnéavslutningen for bandet, og det skal feires på Public med DJ Knut Folkestad og Robin Bertheussen etter konserten. Kanskje dukker noen av bandmedlemmene opp som gjeste DJs?

Manna: Urban påske

Lørdag 31. mars, Sinus.
Konsertstart: 22:00

Manna inviterer til urban påske på selveste påskeaften! De kan garantere ramsalt roots, rock og reggae av beste Manna-kvalitet.

Manna er et legendarisk reggaeband fra Bodø. De har gitt ut tre studioalbum, en dub LP og spilt på bl.a. Øyafestivalen, Trænafestivalen og Parkenfestivalen for å nevne noen.

Medlemmene er alle rutinerte gamle rockere, men de fleste starta sin reggaekarriere i Irie Darlings tidlig på 90-tallet. Som Irie Darlings spilte de inn et album og et par 7-tommere på Jamaica, og jobbet med legender som Big Youth, Earl «Chinna» Smith, Ras Michael og medlemmer fra Skatalites, i bl.a. legendariske Tuff Gong Studio. Singelen «Babylon Fall» ble sluppet på nevnte «Chinna»‘s label High Times og gikk til og med inn på listene i Jamaica. Etter et par Europaturnéer, og en EP til oppløste Irie Darlings seg på midten av 90-tallet.

Noen år etterpå startet bandet opp igjen som Manna: forskjellen nå var at jamaicansk patois var byttet ut med ramsalt nordnorsk, og at rockeelementene fra Irie Darlings var erstattet med 100% blytung roots rock reggae. Dette er reggae på gamlemåten. I tekstene sine legger Manna ingen fingre i mellom, og synger om Rastafari, udugelige politikere og forbrukssamfunnet babylons fall.

I 2015 ga bandet ut albumet «III» som ble dedisert til bandets grunnlegger, Bjørn Jervås. Rastafari leve!

Bandmedlemmer:

Vegard Leite – vokalist/gitarist
Jon Hveding – gitarist/vokal/keyboard
Even Høgseth – bassist og vokal
Ronnie Dread – perkusjon og vokal
Vegard Hetty – perkusjon
Kim Freddy Lie – keybord/vokal
Per Willy Larsen – trommer