Gull, røkelse og Aspmyra

Har du følt deg tiltrukket av en by før?
Bodø er på Tinder, og hele verden sveiper til høyre.

6. november 2020

Gullfeber

Av: BYRAA/ Anette Skonseng

Med nordlys i håret, storm i hjertet og Glimt i øyet flørter Bodø med verden.

Under overflaten ulmer det noe magisk, men varmt og ekte. Vi som bor her går rundt med en ubestemmelig, deilig, nyforelsket følelse for byen vår. Hva har skjedd med lille Bodø?

Med knappe 204 år på baken er Bodø fremdeles bare en ungby, med hele livet foran seg. Store forandringer skjer, både inni og utenpå. Det er rett og slett artig å være bodøværing for tiden. Som ved et trylleslag har byen gått fra å være en grå mus på norgeskartet til en glitrende diamant på europakartet.

Nytt kulturhus, nytt bibliotek, nytt rådhus, nytt sykehus, ny skyline, ny gågate, vinterbelysning, ny tunnel, nye gang- og sykkelveier, nye bysykler, ny brannstasjon, nye smarte parker og lekeplasser, nytt bytorg, nye leilighetsbygg, nye hoteller, ny havnepromenade og ny selvtillit. Til og med Pelle Politibil blir ny.

Alt dette, toppet med naturlig skjønnhet i nesten urettferdig vakre omgivelser, forventningene rundt Bodø2024 og Ny by – ny flyplass, og sist, men kanskje mest – Bodø/Glimt.

Er det rart vi er nyforelsket og helt sprekkeferdige av stolthet?

Hjemmekampen

Kanskje gleder vi oss ekstra sterkt over oppturen til både Bodø og Glimt, fordi vi for ikke lenge siden var farlig nær ved å miste begge deler? Om vi ikke husker det selv, så husker foreldrene eller besteforeldrene våre 27. mai 1940. Den dagen kom sommeren til Bodø. Det er sjeldent tidlig, men vi har opplevd det noen ganger senere også.

Når mørketiden endelig går over, og mai kommer med sol, frisk havluft, lyse netter, fotballkamper, måkeskrik og nyutsprunget bunad og bjørk, blir vi så ville og yre at vi ikke helt vet hvor vi skal gjøre av all gleden. Sånn er bodøværingene om våren. Vi søker ut, mot verandaen og hverandre, med reker og vin og solbriller.

Men den dagen søkte vi ned i kjellerne. Femten tyske bombefly var på vingene fra en base utenfor Trondheim. I sekstida om ettermiddagen kom de sigende inn over den glitrende og blikkstille Saltenfjorden. Et kort øyeblikk i historien bestod lille Bodø av 718 hus. To timer senere var det bare 338 igjen.

Vi er vant til at Bodø blåser oss overende med en leken kuling eller frekk orkan. Men denne vakre vårdagen sluttet Bodø å puste. Vi skjønte det, for røyksøylen som inneholdt hjemmene og livene våre, steg rett til værs.

Byen lå sønderbombet og skadeskutt, men under støvet og asken banket hjertet fremdeles.

Siden da har Bodø stablet seg sakte og målrettet på bena igjen. Haltet og snublet, falt og grått, men aldri gitt opp.

Førr evig

Byggeprosjektene som pågår i Bodø i dag, er en forlengelse av redningsaksjonen våre foreldre og besteforeldre begynte på for 80 år siden. I likhet med oss, bygget de by for fremtiden.

Men det er ikke alt det nye og flotte som gir Bodø hjerterytme og sjel. Det er oss. Som bor i husene, som går i gatene, sykler på veiene, spiller på scenene, går på konsertene, henger ut gule flagg på balkongene, har de gode idéene og setter dem ut i livet, spiser på restaurantene, går på jobbene, låner bøkene, leser dem i parkene, og oss, som trofast møter opp på Aspmyra for å heie frem Glimt, tross sludd, minusgrader og stiv kuling.

Det er ingen hemmelighet at Bodø har elsket fotball siden byen selv var for lilleputt å regne. 104 år etter at Bodø fikk sitt eget fotballag, spiller Bodø/Glimt fotball på nivå med topplagene i Europa. Det er ikke et gap, men en hel avgrunn ned til andreplassen på tabellen. Glimt er bare to små seiere unna å vinne gull i Eliteserien for første gang. Når det skjer, skal pokalen heves over hodet og kysses, før den endelig hentes hjem til Bodø og låses inn på hedersplass i glassmonteren på Aspmyra Stadion.

Ja, vi elska Bodø/Glimt. I gode og onde dager. Ekstra artig er det i de gode. Og skal vi tro daglig leder i Bodø/Glimt, Frode Thomassen, er kjærligheten gjensidig.

– Glimt er like glade i Bodø, som Bodø er i Glimt. Visjonen til Glimt er at vi skal gjøre nordlendingene stolte.

– Det kjennes veldig sterkt at klubben betyr så mye for så mange, og at det har ringvirkninger utover det å spille gode fotballkamper, sier han.

Thomassen tror årsaken til at tilsynelatende alt Bodø tar i for tiden blir til gull, handler om at vi ser mulighetene, griper dem, og arbeider med et sterkt fokus på utvikling.

Gode pasninger

Sensasjonelt godt lagarbeid er ikke bare lokalisert inne på Aspmyra Stadion.

Fra vi var en liten kjøpstad har vi vært pent nødt til å brette opp ermene og samarbeide for å bygge byen. Med tiden og prøvelsene har kjærligheten vår, både for byen og laget, fortsatt å vokse i takt med antallet bodøværinger. Nå er vi snart 53.000.

I følge ordfører Ida Pinnerød er en av ingrediensene i Bodøs suksessoppskrift nettopp det enestående lagarbeidet i byen.

– Samtidig er det rom for å være kreativ og nyskapende. Vi er i ferd med å skape en veldig spennende by sammen, sier Pinnerød, som ikke syns det er noe rart om man går rundt og er litt forelsket i byen sin. Tvert i mot.

– Det er litt som med babyer. Man blir nyforelska.

Hun har rett. Bodø er (ba)byen vår. Vi vil at den skal ha det bra, og gi den en trygg og god oppvekst. Det er vår oppgave å ruste den for framtiden, slik at den lærer å samarbeide med andre, men samtidig evner å stå fjellstøtt på egne ben. Og så vil vi så gjerne vise den frem til alle vi møter, for vi er så uendelig stolte.

Bodø, I love your way

En av dem som har latt seg sjarmere av Bodø og bodøværingene, er investor og hotelleier Petter Stordalen. Snart åpner han sitt andre og tredje hotell i Bodø. Det flotte bygget øverst i Sjøgata, som skifter farge gjennom døgnet, alt ettersom hvor sola er – eller ikke er – får 250 rom og blir Bodøs største hotell. I tillegg åpner han hotell i Bodøs nye signalbygg, The Storm.

Stordalen, som fra før eier Grand Hotell ved Glasshuset, går faktisk så langt som å sammenligne oss med sin egen «baby».

– Bodøværingene har selvtillit og tør å drømme stort og sikte høyt. Dere minner rett og slett litt om Nordic Choice Hotels! Når det blåser motvind, går dere ikke i dekning, men griper mulighetene, enten det handler om vindmøller eller kampflybaser.

– Bodø satser på framtiden, og har et næringsliv som samarbeider godt og skaper muligheter sammen.

Han gleder seg over å være en del av den satsingen Bodø gjør, og til å ta enda større del i energien her.

– Vi skal bidra inn med alt vi kan for å sette Bodø på kartet, både som konferanseby, og som en av de aller mest attraktive destinasjonene for reiselivet, lover Stordalen.

Det passer bra. For når verden åpner igjen, sitter hele Europa klare for å bestille seg flybillett til Bodø og hotellrom med utsikt mot Landegode. Et ørlite steinkast unna ligger flunkende nye Ramsalt, hvor både Delicatessen og Bølgen & Moi åpner egne restauranter dette halvåret. Blant det som omtales som en ny destinasjon i Bodø, blant vinbarer, restauranter, skjønnhetssalonger og leiligheter med store glassflater, kan bodøværingene brått tro de er i en by av en helt annen størrelse.

2024 blir en fest…

.. og vorspielet er allerede godt i gang. Formålet med Europeisk Kulturhovedstad er å bringe Europas befolkning sammen. Et enormt kulturutviklingsprosjekt med enda større ringvirkninger. Athen var første vertskap ut i 1985. Siden da har ærestittelen årlig forflyttet seg fra by til by – alle anbefalt av Europakommisjonen og vurdert av EU-parlamentet. Om fire år er det vår tur.

Bodø og Nordland begynte å jobbe med søknaden allerede i 2015. Sommeren 2017 godkjente EU-parlamentet Bodø som søkerby. Hovedsøknaden, med den velklingende tittelen ARCTICulation, ble sendt inn 22. august 2019. En måned senere kunne vi endelig slippe jubelen løs.

Programsjef for Bodø2024, Henrik Sand Dagfinrud, gleder seg stort over at denne prosessen har vært – og er med på å forsterke kjærligheten folk føler for egen by.

– Det er grenseløst inspirerende! Som nyforelsket ser man ikke hindringer og utfordringer.

– Derfor må vi sørge for at forelskelsen varer, rett og slett.

Henrik Dagfinrud erkjenner at han også føler på et visst ansvar.

– Bodø2024 er bare midlertidig. Fra 2025 begynner hverdagen, og til da skal vi ha fått til reell utvikling. Det er akkurat dette som er så kult med konseptet Europeisk Kulturhovedstad. Det er noe mer enn en fest. Her legges det opp til varige samarbeid og langsiktig utvikling.

Dagfinrud har fulgt kulturhovedstadsprosjektet tett gjennom flere år, og dermed hatt mulighet til å observere Bodø-maskineriet fra innsiden. Han forklarer at de i søknadsprosessen jobbet som et stort lag. Mye større enn det som er vanlig i slike prosesser.

– Flere hundre mennesker bidro. Vi tok utgangspunkt i at vi har et sterkt og tillitsfullt demokrati. At mange har vært med fra start, og enda flere blir med frem mot 2024, betyr at mange får ta del i oppturen.

For opptur blir det, og forhåpentligvis varer den lenge. Han legger til at Bodø/Glimt har vært gode forbilder i denne sammenhengen.

– De fremstår som et sterkt lag. To pluss to blir mer enn fire, på et vis. Nå har jo ikke den gjengen noe særlig erfaring med å tape for tiden, men vi har sett at de er i verdensklasse når det gjelder å ta vare på hverandre hvis ting ikke går helt som planlagt. De er like snille som de er flinke. Det skaper positivitet i byen, sier Dagfinrud, som ikke er helt ferdig med å spre om seg med ros og godord:

– Politikerne våre klarer kunsten å samarbeide om langsiktige prosjekter, selv om makten rullerer. Og vi har næringslivsaktører som finner sammen og styrker helheten. For eksempel gjennom Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS), og så limes det hele sammen av at folk har trua.

– Hvem som smitter hvem med gullfeber er egentlig ikke så farlig. Poenget er at det er lettere å holde fremdrift hvis man dytter i samme retning.

Stolt av hele regionen

Nettopp det jobber Elnar Remi Holmen med. Han er administrerende direktør i BRUS, som består av 37 større bedrifter i bodøregionen, som samarbeider med hverandre og politikerne for å skape lønnsomme arbeidsplasser i området. I tillegg leder han den nordnorske næringslivspodden Utsikt Podcast sammen med Erik Liland.

Holmen mener at en virkelig god faktor til at det går så bra for Bodø, er den mektige kraften som ligger i at vi snakker hverandre opp, både i politikken, i næringslivet og i kulturlivet.

– Til tross for koronasituasjonen, opplever Bodø tidenes opptur, med glød, positivitet og optimisme. Byen og regionen bruker tid på mulighetene, i stedet for på utfordringene. Vi har rett og slett sluttet med sutring og negativitet. Så har vi selvsagt noen gode ambassadører også, smiler Holmen, og sikter til de gulkledde.

For Holmen, som er oppvokst i Konsvikosen i Lurøy kommune, er det viktig at Bodø er rause med distriktene rundt, slik at de ser på oss som samarbeidspartner, ikke storebror. Han er stolt av regionen vår, og av samarbeidene BRUS har skapt, og blir i følge seg selv like motivert av å få til de små tingene som de store.

– Det handler om å bidra til å gjøre en forskjell. Selvsagt blir jeg glad av å se samarbeidsprosjektet mellom Rana og Bodø komme på plass. Og ny containerbåtrute mellom Bodø og Tromsø. Og at det skapes nye arbeidsplasser i regionen. Kanskje har våre initiativ bidratt til at de riktige folkene snakker sammen, og investerer i lag? Jeg håper vi kan bidra til mer av det. Nå gleder jeg meg ufattelig mye til det første transportflyet med sjømat letter fra dagens lufthavn. Og ikke minst til spaden går i jorda på den nye.

Storbypreg og vinbarer i verdensklasse

Det er fire år til 2024, og enda fler til nye Bodø står ferdig. Likevel finnes det en hel drøss av gode grunner til å elske Bodø allerede nå. Kanskje heier du på Glimt? Kanskje fant du drømmejobben din her? Studiet som passet perfekt for deg på Nord universitet? Eller kjæresten din? Den perfekte boligen? Eller kanskje er det så enkelt som at alle du er glad i bor her?

Daglig leder i Bodø Sentrum AS, Veronica Kåring, svarer bare et stort JA på alt. Hun er født og oppvokst i Bodø, og bor i dag midt i sentrum sammen med mann og tre barn.

For henne er det å framsnakke Bodø en naturlig del av jobben, og null stress. Entusiasmen kommer helt av seg selv:

– Åh, det skjer så mye spennende i Bodø for tiden!

– To nye bydeler under planlegging – Molobyen og flyplassområdet – og et sentrum i enorm utvikling.

De siste årene har veldig mange flyttet inn til bykjernen. Folk bor og lever her. Den lille, sjarmerende byen vår har plutselig fått et urbant storbypreg.

For Veronica er det umulig å velge bare én favoritt blant godene i Bodø.

– Det aller beste med Bodø er to ting! Det første er at alt er så nært. Flyplassen, sentrum, havna, togstasjonen, marka – alt er i gåavstand. Det andre er helt unikt for en by på vår størrelse, nemlig det rike utvalget av kvalitetsrestauranter. Flere av dem tilbyr mat og vin på et svært høyt internasjonalt nivå. To steder, Lyst På og Larsen Mat & Vinbar, er listet på Star Wine List. Jeg tror ikke folk i Bodø egentlig er klar over hvor høy kvalitet vi faktisk snakker om her.

Nå gleder hun seg til Bodø blir kulturhovedstad og til oppstart av Ny by – ny flyplass-prosjektet, med alle mulighetene det gir. Ikke bare for Bodø, men hele Nord-Norge.

Du grønne, glitrende nye by, god dag!

Noen vil kanskje påstå at vi ikke er riktig vel bevart. «Hva!? Skal dere virkelig slå ut en av byens fire vegger og bygge på en ny bydel, OG ny flyplass?»

Ja, det skal vi. Bodø har bygget by før. Flere ganger. Og vi er ikke redde for å gjøre det igjen. Forskjellen er at det som skjer nå er helt unikt i verdenssammenheng. Når dagens flyplass og rullebane flyttes lenger ut på sørvestenden av Bodø-halvøya, fristilles et sentrumsnært areal på størrelse med dagens sentrum og Plassmyra til sammen.

Det er på dette området at Bodøs vekst de neste 50-80 årene skal skje. I den nye bydelen, som vokser inn mot sentrum, planlegges det 15.000 boenheter og 20.000 arbeidsplasser. Bodø skal få 30.000 nye innbyggere om alt går etter planen.

Bodø bygger for framtiden og veksten starter nå.

Derfor er det godt at det finnes en vilje til å satse knallhardt på tiden som kommer blant næringslivet i byen.

Sentralt står blant annet Løvold Solution, som med sin nye havpark ønsker å skape et nasjonalt tyngdepunkt innen fiskeri, havbruk og marine næringer, som i samarbeid med Nord universitet skal bidra til blå vekst i Nordland og nasjonalt.

Det er ikke arbeidsplassene det skal stå om i første omgang. Suksessbedrifter som Dips og Power Office rekrutterer smarte hoder fra hele landet og har enorm vekst, og innen helsesektoren er det til enhver tid spennende stillinger som tiltrekker viktig kompetanse til regionen hos Nordlandssykehuset HF. Luftfartstilsynet har sitt hovedsete i Bodø med nesten 200 ansatte. Og da er det bare nevnt noen ytterst få av de mange spennende næringene som skaper arbeidsplasser her i byen.

Den nye flyplassen er forventet å stå ferdig 1. januar 2026, men det vil ta mange tiår før hele det gamle flyplassområdet er forvandlet til en helt ny bydel. Det betyr ikke at området må ligge brakk i mellomtiden.

– Jeg gleder meg til å se hva kreative hoder kommer på! Det er kun fantasien som setter begrensinger, sier prosjektleder for forskning, innovasjon og næringsutvikling i Ny by – ny flyplass-prosjektet, Rakel Hunstad. Hun flyttet hjem til Bodø for snart fem år siden, etter til sammen tolv år i Milano, Brussel, Berlin og Oslo. Likevel er det få ting hun savner her.

– Vi er i vekst og hurtig utvikling på så utrolig mange områder – det er utrolig gøy å få være en del av dette.

– Bodø er en by med utallige muligheter, og en plass der livskvaliteten er høy.

Hun er enig i at hardt og målrettet arbeid og innsats over tid fra mange aktører på tvers av en rekke bransjer er den viktigste årsaken til at det går så bra for Bodø.

– Høye ambisjoner, klare mål og tanker ligger til grunn. Positivitet og suksess gir ringvirkninger, og den gode stemningen smitter lett i denne byen. Folk er så stolte av byen sin! Det er ikke lengre noen ulempe å være lokalisert her. Bodø/Glimt, innovative restaurantkonsepter med vinlister på høyde med København og Oslo, og et næringsliv med guts er bare noen eksempler på dette.

It’s a match!

I følge Hunstad har Ny by – ny flyplass-prosjektet allerede bidratt til å sette Bodø på kartet, både nasjonalt og internasjonalt.

– Vi er ansett som en attraktiv og kompetent partner i forsknings-, utviklings- og innovasjonsprosjekter. Ny by – ny flyplass gir oss mulighet til sentrumsnær byutvikling på enorme blanke ark. Det er en unik mulighet nærmest ingen andre byer i verden har i dag.

Hun forklarer at prosjektet har høye ambisjoner når det kommer til sirkulær tankegang, som klima og fornybar energi. Nye Bodø by blir grønn og smart.

– Dette er viktige prinsipper når man utvikler byer for fremtiden, spesielt i en tid der klimaendringer legger rammene. Men like viktig er fokuset på innbyggerne våre, i dag og i fremtiden. En attraktiv by må være en god plass å bo, vokse opp i, og å drive næringsliv i.

Vi vet godt at byen vår er attraktiv. Men stikk i strid med vanlige nyforelskelser, deler vi denne mer enn gjerne med mange flere. For eksempel NRK.

Nylig ble det nemlig kjent at Teknologi-, produkt- og produksjonsdivisjonen i NRK oppretter 15 helt nye teknologiarbeidsplasser utenfor Oslo. Teknologidirektør Heidrun Reisæter fikk velge fritt blant alle tettsteder og byer i hele landet, så hun tok med seg et lite team på Norgesturné i jakt etter det perfekte stedet.

Én by skilte seg klart ut fra resten.

NRK sveipet til høyre. Bodø gjorde det samme.

Og, som Tinder ville sagt – It’s a match!