Thor Brenne

Når Thor skal lage musikkvideo, ender han gjerne opp i Bodø

Du har kanskje lagt merke til dem. Musikkvideoene hvor handlingen utspiller seg i Bodø. Akkurat det er ingen tilfeldighet.

27. april 2018

Fritid

Musikkvideoen til Sondre Justads «Ingenting» er lagt til den gamle svømmehallen i Bodø. Videoen til Ina Wroldsens «Sea» er i sin helhet filmet på Turisthytta. To nye videoer med Ina Wroldsen er filmet på samme sted. De er ennå ikke gitt ut, så her er det bare å glede seg.

Videoen til «Låt alla gamla drömmar dö» av Æ, er også filmet i Bodø. Denne videoen vant prisen for beste regi under Nordic Video Music Awards i 2015, og ble nominert til pris under UK Video Music Awards samme år. Regissør Thor Brenne (37) ofte dras nordover.

Skjermbilde fra musikkvideo
Musikkvideoen til «Låt alla gamla drömmar dö» ble spilt inn i Bodø, og fikk stor internasjonal oppmerksomhet.

Her kan du sjekke ut filmene og musikkvideoene til Thor Brenne

– Det er mange gode grunner til å filme i Bodø. I forhold til musikkvideoer er jeg alltid på jakt etter nye locations som ingen har sett i musikkvideo eller film tidligere. Og av en eller annen grunn har Bodø mye å by på visuelt. I tillegg har det noen praktiske fordeler i det at ting som tar 30 minutter i Oslo tar 3 minutter i Bodø. Når det gjelder Turisthytta og svømmehallen, så er det to ikoniske bygg jeg er veldig glad jeg fikk tillatelse til å bruke. Begge byggene har en arkitektur og stemning som fenger. Når det er sagt, så har jeg ennå ikke filmet på favorittstedet mitt i Bodø. Men det kommer, sier Brenne.

Begynnelsen

Brenne er fra Rognan, men flyttet til Bodø i sjuende klasse. Han sonderte terrenget, og fant raskt et miljø som ble viktig for ham.

– Jeg var aktiv skater på den tiden, så jeg gjorde en kjapp research på hvem som skatet i byen, og havnet etter hvert i et miljø med interessante tanker, musikkinteresser og subkultur. Det ble til formative år jeg setter pris på i dag.

I dag er Brenne et etablert navn i bransjen, men eventyret startet hjemme på Rognan en gang på 90-tallet.

– Det startet da jeg fikk et Hi8-kamera i konfirmasjonsgave. Samtidig eskalerte turene til videoutleien. «Breaking the waves» av Lars von Trier ble en avgjørende opplevelse. Jeg begynte å se klassikere fra hele filmhistorien, og husker jeg så «A Clockwork Orange» for første gang midt på natta da jeg var 16-17 år gammel. Jeg var helt shaky lenge etterpå.

Toalettvasker i Idol

Det var likevel ingen selvfølgelighet at Brenne skulle bli filmskaper på heltid. Prosessen tok sin tid.

– Jeg vandret gjennom tjueårene med mange følelser og tanker om framtiden, uten å finne en retning. Det er egentlig ikke før de siste årene jeg har blitt trygg på at det er dette jeg vil gjøre.

Det er mange om beinet i filmbransjen, og alle må starte et sted. For Thors del var det på et av de minst glamorøse stedene du kan forestille deg.

– Mitt første møte med bransjen var som produksjonsassistent, hvor jobben min var å vaske toalettet på en location hvor det ble spilt inn musikkvideoer for artistene som vant første runde av Idol. Det å jobbe som produksjonsassistent kan oppleves som om man er 100 % utenfor den kreative delen av det å lage film. Men samtidig, selv om det høres ut som en klisjé, gir det deg et godt overblikk over hvordan ting foregår på innspilling. Jeg husker jeg tenkte at jeg ikke skulle bli som arbeidsgiveren, som behandlet produksjonsassistenten svært ulikt fra for eksempel filmfotografen. Og sånn har det blitt. Jeg forguder en god produksjonsassistent.

Vil lage spillefilm

Brenne har vunnet flere priser, og har jobbet med dokumentar og kortfilm i tillegg til musikkvideoer. Spillefilm har han ennå ikke prøvd seg på, men ambisjonene er der.

– Jeg er litt på vei mot å lage spillefilm, og jobber aktivt med det mellom slagene. Jeg lever av å gjøre reklame- og oppdragsfilm. Når man lager kortfilm, dokumentarer og musikkvideo, ligger det ofte en kunstnerisk jernvilje bak, selv om man får produksjonsstøtte. Prisene jeg har vunnet, har vært for prosjekter med de laveste budsjettene. Men så er det også ofte slik at det er de kuleste og mest kredible prosjektene som har de minste budsjettene. Og jeg vil jo gjøre de tingene som inspirerer meg. Det blir en balansegang. Men jeg føler meg heldig for tiden som har mye å gjøre. Det er utrolig mange flinke folk der ute, så det er ingen selvfølge.