Fremtidsrettet bydel med mennesket i sentrum

I disse dager starter Bodø kommune opp med planarbeidet for den nye bydelen på dagens lufthavnområde. Til dette arbeidet ønsker vi dine innspill for hvordan vi kan utvikle framtidens byområder.

20. november 2018

Nye Bodø

Etter at ny lufthavn står klar 2024-2026 starter vi utviklingen av området mellom ny lufthavn og dagens byområder. Her skal vi skape en fremtidsrettet bydel med mennesket i sentrum. Det har Bystyret nylig bestemt. Selv om den nye bydelen skal ha moderne og nyskapende løsninger, skal dette ikke gå på bekostning av trivsel, helse og det gode bylivet. Det er viktig å understreke at vi ikke planlegger en egen bydel som står i kontrast til dagens byområder. Gjennom alle tiårene vi skal utvikle den nye bydelen, er et av de viktigste punktene at denne skal være tett koblet på dagens by og i sin helhet skal Bodø utgjøre en moderne og grønn by.

En stor del av Bodø sin vekst de neste 100 årene skal skje i dette området. Dette betyr at vi må planlegge for en kompakt by, som samtidig er menneskevennlig. Planleggingen av det nye området skal være et internasjonalt forbilde innenfor moderne miljø- og klimavennlig byutvikling, og være en arena for forskning, utvikling og samskaping i tråd med en «Smart City»-tankegang.

Planleggingen av en ny bydel fra «scratch» gir oss muligheter til å tenke nytt og være ambisiøs. Det er allerede satt et mål om at byområdene skal bygges med null utslipp. Energiforbruket skal baseres på fornybare ressurser og energisystem skal være fleksible med hensyn til nye energikilder i fremtiden. I tillegg tas det sikte på å gjenbruke så mye som mulig av massene innenfor området, og at rensing av forurensede masser kan skje på stedet.

For å hindre videre byspredning blir den nye bydelen en viktig brikke i å sørge for nye boliger og arbeidsplasser for Bodøs framtid, og det betyr at vi må legge opp til en kompakt by. Men hva er en kompakt by? Skal vi sørge for at området skal dekke det meste av veksten de neste 50-100 årene må vi sørge for at 30 000 innbyggere kan bo og leve innenfor området. Det gjør at vi må tenke nytt når vi skal legge til rette for gode bomiljø der innbyggerne har sine dagligdagse behov som jobb, skole/barnehage, dagligvare, fritidsaktiviteter i gangavstand fra hjemmet.

Skal flere mennesker bo og leve på samme areal må vi sørge for at flere aktiviteter kan skje i samme kvartal og bygg. Kan et bomiljø inneholde kontorer, barnehager, kaféer og utsalg i tillegg til boliger? Kan disse funksjonene kombineres med næringsbygg? Områder som kun har kontorbygg fører til forlatte lokaler og forlatte gater etter arbeidstid, mens rene boligområder fører i stor grad til forlatte gater og bygg i arbeidstiden. Kombinering av disse i samme område vil gi aktivitet til alle døgnets tider.

Hvilken type næringer skal vi legge til rette for i fremtiden? Åpner det nye byutviklingsområdet for ny type næring? Gjennom planarbeidet skal vi utrede muligheten for å koble havn, lufthavn, jernbane og vei i et transportknutepunkt. Med dette vil næringer i området være nært lokalisert transportbærere og være tilknyttet resten av verden.

Bystyret har vedtatt at boligprosjekter skal tilby et mangfold av boligtyper tilpasset ulike familiestørrelser og brukergrupper. Samtidig skal boligprosjekter bidra til å utjevne sosiale forskjeller, og sørge for at alle skal bo godt og trygt i bomiljø som er inkluderende for alle. Hvordan får vi til dette?

Det skal legges til rette for trygge og varierte uteoppholdsarealer og møteplasser for alle som ivaretar lek og opphold i områdene året rundt. Den nye bydelen skal også ha attraktive uteområder tilrettelagt for ulike aktiviteter med god kvalitet for uteopphold og trivsel. Grøntstrukturen blir sentral og skal spille flere roller i framtidens byområder. I tillegg til å skape gode uteområder skal grønne korridorer knytte bydelen sammen med eksisterende byområder, gjerne med sti og sykkelnettverk integrert. Grønne korridorer bidrar også til spredning av biologisk mangfold, og kan inkludere åpne løsninger for å håndtere overvann som gjør byområdene robust mot intense nedbørsperioder.

Der man tidligere har planlagt byer og boområder etter bilens premisser, skal vi nå planlegge byområder der sykkel, gange og kollektiv har førsteprioritet. Hvordan ser en slik by ut? Hva er fremtidens kollektivløsninger? Én ting er i hvert fall sikkert; Skal folk velge sykkel og kollektiv må det legges til rette for disse transportmidlene, avstandene må være kort og tilbudet må være tett ved der folk bor og har sitt daglige virke.

Vi må heller ikke glemme hva som er på området i dag. Det blir viktig å integrere elementer fra historien som flyby og eldre historie i det framtidige bymiljøet.

Kom med dine ideer og innspill! Du treffer oss i Bylaben, og kom om gjerne innom idèverksteder i Litteratursalen gjennom de neste tre månedene.