«Talentspeider» og tilrettelegger Roger Strand ved Bodø Industri, tar humoristisk kosten fatt og illustrerer hvor strålende fornøyd han er med at Thomas Bringslimark nå står støtt på egne ben.

Talentspeideren

10. november 2015

Når Roger Strand kan koste folk ut av bedriften, vet han at han har gjort en god jobb.

Januar 2014

– Dette er selveste Strand fra Bodø Industri.
– Jaha?
Slik startet den første humoristiske telefonsamtalen mellom tilrettelegger Roger Strand og den gang skakkjørte Thomas Bringslimark (35). Karene kjente hverandre litt fra tidligere. Og om noen nå skulle tenke at det kan du da ikke si, du kan da ikke kalle noen for skakkjørt, så kan det med dette bekreftes at valnesfjordgutten Thomas selv ikke har noen som helst problemer med den saken.

Ny hverdag

La oss forflytte oss til oktober 2015. Tiden som har gått mellom den korte, men livsendrende telefonsamtalen og scenen som i dag utspiller seg i et av byens storkjøkken, er ikke lang, sett i perspektiv. Oppunder taket, mellom skulle-ønske-det-var- mitt-sølvtøy-blanke rør av dimensjoner amatører ikke forholder seg til, bokstavelig talt henger Thomas, i arbeidstøy og med drill i handa. Han utstråler trygghet. Ikke bare i høyden, men i seg selv. Her trives han. Dette er hans domene.

─ En helt vanlig dag er en god dag, mener Thomas Bringslimark, der han formelig henger oppunder taket på et av byens storkjøkken og monterer ventilasjon.
─ En helt vanlig dag er en god dag, mener Thomas Bringslimark, der han formelig henger oppunder taket på et av byens storkjøkken og monterer ventilasjon.

En suksesshistorie

En mann med skjorte og slips under dressjakken kommer innom. Hotelldirektøren, får jeg vite. Thomas hilser naturlig. Forklarer grunnen til at en fotograf klatrer rundt i stigene på jakt etter de rette vinklinger. – Det er meg hun tar bilde av. Tidligere var jeg på tiltak gjennom Nav og Bodø Industri. Nå har jeg fått fast jobb, og det er dette de skal skrive om, forklarer Thomas med største naturlighet. Vi aner respekt i blikket til den dresskledte. Thomas har valgt full åpenhet. Et godt valg, synes Roger Strand. Formelt er han ferdig med Thomas. Ferdig med å være lokal torpedo, som han humoristisk kaller seg selv. Men han klarer likevel ikke å overlate Thomas helt til seg selv. Har han et ledig 10-minutt, slår han gjerne på tråden. Hører hvordan det går. ─ Jeg setter pris på det, sier Thomas. ─ Og jeg liker suksesshistorier, repliserer Roger. Hele sitt liv har Roger Strand jobbet med mennesker. I mange år ved Bodø fengsel. ─ Jeg kunne slite litt med gjengangerne. De som dro rett ut og gjorde samme brekkene, før vi visste ordet av det var de inne igjen. Han skjønte det etterhvert, at det var tryggheten mange av dem søkte tilbake til. Det er rom for det samme i Bodø Industri: Å gi seg tid til å lære å kjenne. Å formidle tro på at det er mulig å komme seg videre.

Fra drøm til plan

─ Vi starter alltid med det, å fokusere på hva hver enkelt er flink til. Og hvilke drømmer de har for fremtiden. Og de må være realistiske. Det er ingen vits i å drømme om å bli flyver hvis du har blåst hasj i Valnesfjord til du ble 30. Thomas ler. Det er sånn han er, Roger Strand. Det er derfor de har fått en kjemi som har gitt rom for utvikling og livsendring. Han sier ting direkte. Rett på sak. Da den før omtalte telefonsamtalen fra Roger Strand kom, hadde Thomas nettopp kommet til seg selv etter det han beskriver som å være i et mørkt vakuum. Han våknet opp i en ny leilighet uten å ha noe som helst minne om verken samlivsbrudd eller flytting. Ifølge Thomas gikk alvoret opp for han, brått og brutalt. – Rus har vært en del av livet mitt siden jeg var tenåring, forteller Thomas. I perioder har han klart å holde seg i jobb, men det har alltid skjært seg etter en stund. Derfor er cv’en lang, men oppstykket. Sitt beste ungdomsår hadde han i vedskogen hos en nabo i Valnesfjord. Lange, gode dager med praktisk arbeid. De praktiske arbeidsoppgavene gjorde noe med fokuset, det ble noe han mestret. Et tynnplatekurs førte til jobber innenfor ventilasjon, og da Roger Strand kom inn i bildet for blant annet å kartlegge kompetanse, var det dette de i samarbeid med Nav ble enige om å bygge på. Praksisplass hos Fredrik Gjerstad ventilasjon og montasje kom i stand, og allerede etter ett år fikk Thomas tilbud om fast jobb.

Fast jobb

─Men jeg turte ikke å takke ja så fort, jeg var redd jeg skulle bli en belastning for arbeidsgiveren min, sier Thomas stille. Ikke før i høst, da takket han ja – og gleder seg veldig over den stabiliteten dette tilfører livet. ─ Thomas er en racer til å jobbe, sier Rune. Han har de egenskaper som skal til: Han står i jobben, tar ikke pauser i tid og utid. Og han har den kompetansen som skal til for å tenke framover, flere operasjoner samtidig. Han ligger i forkant av oppgavene, skryter tilretteleggeren. Thomas vet ikke helt hvordan han skal takle alle go’ordene. Det er ikke ordet «suksesshistorie» som har vært gjenganger når han har fått tilbakemeldinger i livet.

Thomas Bringslimark (t.v.) legger ikke skjul på at han har slitt med rus siden tenårene, og mener at åpenhet er viktig hvis en skal klare å skape et nytt liv.
Thomas Bringslimark (t.v.) legger ikke skjul på at han har slitt med rus siden tenårene, og mener at åpenhet er viktig hvis en skal klare å skape et nytt liv.

Talentspeideren

Han liker å kalle seg talentspeider, Rune Strand. – De som kommer til oss, har som regel mislyktes med mye i livet. Vi er her for å løfte folk, finne drømmene. Hva er du god på? Mange er praktikere som har fått mye kjeft fordi de ikke har klart å sitte i ro. Da må vi lete etter nisjene, og prøve å spleise rett arbeidsgiver med rett arbeidstaker. Vi trenger dem som ser verdien i menneskene, og som klarer å tilrettelegge deretter, sier Rune. I dag vet Thomas hva en god dag er. Det er å stå opp en helt vanlig morgen. Sette på kaffen og høre på nyhetene. Ta hundene ut på en luftetur før arbeidsdagen begynner. – Og så har jeg giftet med for noen måneder siden. På 10-årsdagen da vi møttes. Det var fordi jeg skulle klare å huske bryllupsdagen, ler Thomas Bringslimark.

Tekst og foto: Inger Ellen Eftevand Orvin